Jada, vi er litt lei av å høre om corona og karantene nå, men dette innlegget skal ikke handle om det. Det må bare nevnes innledningsvis, for nå er jo skolen til leieboeren stengt til over påske, og semesteret er over i mai. Leieboeren har derfor pakka alt i bilen og er nå på vei hjem igjen til Vestlandet. Skulle skolen åpne igjen før mai, har hun jo alltids gjesterommet her.
Siden hun nå bestemte seg for å reise hjem igjen, hva er vel da en bedre avslutning på oppholdet enn noen saftige pranks mot Doc? Hun hadde planene klare, og eg skulle bistå henne etter beste evne så fort Doc hadde lagt seg i går.
Heldigvis er Doc et A+ menneske, og tok kvelden rundt kl 22 i går, og vi kunne sette i gang. Planen var å dekke bilen til Doc innvendig med disse post it lappene HER, men det var så kaldt at lappene falt av med en gang. Det var jo bare typisk!
Vi gikk inn og kom fort på en ny ide, vi satte blank teip i skallehøyde på innsida av dodøra. Sånn at Doc skulle stange i den da han løp på do i dag morges, det er jo en klassiker.
Leieboeren mente dette ikke var nok, og vi begynte å Google for flere ideer. Brått dukka det opp en tekst «wet cotton balls will stick to anything cold”. Og dermed var planen bankers!
I stedet for post it inni hele bilen, gikk vi altså løs med bomull på frontruta. Og jaggu stemmer det, våt bomull sitter som støpt på frosne overflater. Kreativ som leieboeren er, måtte det jo bli et kunstverk, så nå står det jaggu #leieboeren i bomull frosset bom fast på frontruta til Doc!
I dag våkna Doc lettere irritert over at Tassen masa litt tidlig, så eg var litt spent på reaksjonen. Leieboeren hadde stått opp, og var klar med kamera nede. Doc gikk ned, og rett i fella. Hørte skallen hans klaska i teipen, etterfulgt av «fytti faen da, hahaha!» Dette fikk leieboeren på film, og hun legger det ut på sin insta, Leieboeren, i løpet av dagen.
Etterpå gikk Doc ut med Tassen, heldigvis i den retningen at han så direkte på frontruta si. Skal si gutten ble noe forundra gitt! Han ble stående og se litt på bilen før han så oss i hvert vårt vindu. Han rista på hode og rusla videre, men etter turen fikk vi da skryt for kreativiteten.