Neida, ble ikke jobb på meg i dag heller vettu, sko er fortsatt ikke noe alternativ. Men la gå, eg sov litt lenger. Tassen kom opp i senga og vekka meg med en våt snute så langt inn på øye som overhode mulig. Mens vi satt der og vurderte å stå opp hørte vi dunkelyder. Tassen satt helt urørlig og stirra mot vinduet, livredd. Det var nemlig en liten fugl som hadde kommet seg inn og sleit med å finne veien tilbake.
Med en fugl mindre på soverommet sto vi opp. Nede sto Doc for frokosten, som vanlig, og etterpå gikk han og pappa ut. De hadde planer om å få opp et telt til bobilen, sånn for å få tak over den i vinter. Da var det på tide for meg å bevege meg litt også, for nå har eg lagt på sofaen siden søndag, det går bare ikke lenger. Foten er fortsatt vond, men nå klarer eg å gå på den når eg ikke legger vekt på hælen. Tenkte klesvask var enkelt, og fikk tatt to maskiner.
I mellomtida hadde eg god tid til strikking og skravling med muttern. Det er noe som har blitt sjelden de siste årene, at det bare er meg og muttern, så det er veldig koselig. Etterpå rydda eg og skrelte poteter, og så prøvde eg meg på en tur med Tassen. Fant frem disse HER fra vinterdvalen og slakka den ene ut, da fikk eg i det minste foten i den. Turen kunne gått bedre, for så fort Tassen dro litt trakka eg skeivt igjen flere ganger. Ble ikke lange turen nei.
Etter tur ble det stillesitting igjen, med foten høyt, mens Doc fiksa middag. Det ble kjøttkaker med potetstappe og grønnsaker, og desserten bestod av de siste eplemuffinsene som lå i fryseren. Og siden har vi vel egentlig bare fortsatt å spise, både chips og søtsaker. Er ikke bra dette her, men du så koselig da! I morgen skal eg til legen igjen, så får vi se hvordan det står til med både foten, leddene og utmattelsen.
