Annahvert år er vi på Vestlandet og feirer julaften med familien min, da er det pinnekjøtt til den store gullmedaljen. Det er julebesøk flere dager med familie, så vi går opp i vekt hele gjengen. Her er det julestemning i hver krok, nisser, glitter og stas. De årene pinnekjøttet inntas på ville Vestlandet gidder vi ikke styre så fælt til jul her hjemme, for julestemningen kommer om man vil eller ei. Men vi lover, det tar vi virkelig igjen de årene vi feirer her i øst med svigers.
I år er feires altså jula med ribbe og rulle-R på Østlandet. Svigers kommer på middag, og vi skal gosse oss her med både mat og dessert, og kanskje til og med bli litt akevittig. Vi overpynter ikke, men har lurt frem det vi har av nisser, krystalltrær og juleduker. Prøvde meg på ei julestjerne også, men den nøys Doc ut av huset like fort som den kom inn. Men i år har vi funnet ut at vi ville ha en ny tradisjon, ja altså angående juletreet. Vi har vurdert å kjøpe, men det kommer ikke plasttre i hus her. Det må jo lukte jul, og ekte kjøpetre er grisedyrt.
Vi bestemte oss for å dra i skauen og høgge et tre selv, ja få den gode gamle «stjelt juletre følelsen» fra gamledager. Nei, vi er nok ikke så frekke at vi går på tjuvhogst, så Doc avtalte med en kamerat at vi kunne gå i skauen hans og «stjele» et tre. Toppers! I dag kjørte vi bort til denne skauen, ja Forden tok oss over et jorde og helt bort til skogkanten, og derfra gikk vi til fots.
Vi gikk og vi gikk, og til og med Tassen ble sliten. Men eg tror vi studerte hvert eneste tre som var i den skauen. Doc trakka rundt med saga og målte trær opp og ned med blikket, noen var spinkle, mens noen var mosegrodde. Det er jo skau, så de små trærne hadde ikke fått like mye næring som de store. På vår vandring klarte Doc å trakke gjennom isen, så han ble våt på beina, men sta som han er ga han neiggu ikke opp. Dette som vi så for oss skulle være en koselig ny tradisjon, begynte nå å bli slitsomt. Vi fortsatte vår jakt etter den perfekte gran.
Vi vandra mye utenfor stien, for vi bare visste at det måtte være minst ett perfekt tre der. Skogen var jo frodig. Da vi forvilla oss ut i den verste snøen, og den begynte å krype opp i skoene våre vurderte vi å se slaget tapt. Det var da vi så det, treet som nærmest lyste imot oss! Det skulle vi ha, koste hva det koste ville. Vi løp bort, og Doc var kjapp med saga. Det vi ikke tenkte på var at dette treet var nesten fire meter høyt. Det fikk gå, vi kappa det på midten og begynte å vandre mot bilen igjen. Det vil si, vi måtte først finne stien igjen så vi kunne ta brua over bekken, vi var våt nok på beina som det var.
Stien fant vi jo raskere enn forventa, og da Tassen skjønte at vi var på vei mot bilen løp han så eg holdt på å gå på ræv. Resten gikk veldig bra, treet fikk plass på planet på Forden, så vi kunne lett få det med hjem. Etter en kjapp ommøblering av stua kunne vi endelig få den gode gammaldagse julestemningen på fot! Nå er treet pynta, og det lukter gammaldags jul i hele huset. Kan det bli bedre? De som ikke gidder hogge selv, eller dra ut for å kjøpe, kan jo finne et sneddent lite tre HER.
