Da kan vi vel si oss ferdig med denne bursdagsfeiringen, det var nå en helt vanlig dag da eg sto opp i morges. Eneste uvanlige er at det har ikke vært sånn kulde og snømengde i mars mnd siden i 2018, og ifølge Doc vil vi dermed få like varm sommer i år som i 2018. Eg velger å stole på han, da ble det ikke fullt så ille å måke snø av bilen i morges, når eg vet det blir bedre. Og når vi først er inne på det, DENNE får eg snart bruk for! Må bare bestille den først.
Veien til jobb var det verre med, E6 var helt dekka av is, men god som Forden er var det bare å suse avgårde i left lane. Eg var ved godt humør og pågangsmot da eg parkerte på jobb, formen var bedre enn i går, og eg var klar til dyst. På jobben holdt eg et jevnt driv, så timene frem til lunsj ble revet vekk i lysets hastighet. Det var da eg satt meg ned for å spise at eg datt helt i do, da først kjente eg utmattelsen.
De siste timene ble det noen pauser mens eg fantaserte om godstolen og beina høyt på en krakk, å du hendelse så godt det skulle bli! Bilen var heldigvis ikke så kald etter jobb, sola hadde varma den litt. Det var det plinget som kom da eg starta som kunne skremt fanden på flat mark. Vet du hvor grusomt det er å måtte stå oppreist på vonde bein ute i kulda når man er ihjeltrøtt? Nå måtte eg stoppe og fylle diesel på veien, hadde ikke noe valg. Og i tillegg meldte Doc manko på melk og tørkerull, så eg måtte handle.
Det som er en bagatell for mange fikk nå min verden til å gå opp i røyk. I løpet av de fem minuttene fra jobb til bensinstasjon rakk eg revurdere både jobb, hus, heim og land til fordel for en ufør tilværelse på Granka. Kom heldigvis frem til at det er verdt å fryse fem min for å beholde godene og livet i Norge, dessuten hadde eg ikke takla å gå uten jobb. Det er vel ikke bare å knipse i fingrene for å bli ufør heller. Nei, da eg kom hjem til Doc med middag, og godstolen smilte til meg, da var alt om kald dieselfylling og vonde føtter glemt!
