Går rette veien!!

Er sikker på at det å stå opp i morges var sammenlignbart med å bestige Mount Everest, det var for meg mission impossible. Men som Tom Cruise fiksa eg det etter en hard fight, og kom meg på jobb i god tid. Så fort eg fikk i meg dagens kvote med kaffe ble eg uovervinnelig, motivasjon og pågangslyst på topp, ja, eg virka faktisk hele dagen.

Da eg kom hjem dreiv Doc som vanlig i garasjen. Han har vært så flink og tålmodig med denne Rolls’n vår, og nå har han til og med fått start på den. Du hendelse for en fremgang! Selv har eg i flere dager forsøkt å gå lange turer med Tassen, men med den sterke sure vinden som har vært, renner tårer og snørr så det svir i trynet.

Ser du godt etter legger du kanskje merke til Tassen som går i ett med jorde.

I dag hang vimpelen snorrett langs den modifiserte lyktestolpen vår og eg så mitt snitt i å trimme både Tassen og meg selv. Først kryssa vi et jorde for å få litt ulendt terreng i disse mygla hoftene, og kom inn på en annen vei. Tassen var den som først ville snu, så da gikk vi andre veien. Mens eg var i god driv var det Tassen som ble sliten, og da han prøvde å snu igjen for fjerde gang ga eg opp og vi gikk hjem.

Det ble da en god halvtime i det minste, og matlysten steig. Vi gjorde det enkelt, eg rota ihop noe grøntfôr som holdt på å bli gåent, hvitløk, litt pølser, makaroni og Toro kjøttdeigsaus. Fantastisk godt, og deretter slokna eg på sofaen hvor eg ble i dyp søvn i to timer. Sliten, men vel verdt det.

Formen min føles bra for tida. Det å snu tankesettet hjelper også på kronisk syke. Eg har både crohns og hjertefeil, begge kjører meg hardt til tider. Har smerter, utmattelse, et løpsk harehjerte og long covid, men å unngå å tenke på det (ja, det er jævlig vanskelig), og fokusere på alt det positive rundt meg, det funker faktisk, enten man tror det eller ei. Ja, så har eg mye utfordringer, men eg har også et fantastisk liv eg nekter å la gå til spille! Cheer up og kjør på!

 

@docogdask

Jakt endte med villspor!

Regner med noen her husker leieboeren? Det var ikke en fantasivenn, men søstra mi som bodde hos oss på grunn av studier i Lillestrøm i vinter, hun har jo en kavaler i Fetsund som hun er hos denne helga. Ja hun rakk jo noe før korona stengte skolen hennes da, så da ser vi henne i ny og ne selv om hun ikke bor her lenger.

Klare for jakt! (Og sol uten solbriller)

Leieboeren (som hun sikkert for alltid vil gå for) sendte meg melding og lurte på om vi skulle gå tur sammen i dag, og det var eg helt klar for. Eg kunne ikke gi noe tidspunkt på når eg var klar, for vi har hatt ei avis på besøk i dag (vi sier fra når den saken er ute). Men da vi var ferdig med intervju og bilder, bar det rett i skauen med leieboeren, Tassen og meg, leieboeren ville nemlig på stolpejakt.

Denne stolpejakta kan jo drive folk til vanvidd, man blir nesten besatt på å ta stolper. Da er det ikke annet å gjøre enn å bli med leieboeren på jakt. Vi fant et kart i nærheten og begynte å gå. Med min retningssans, og dårlig merking av stier på kartet, skulle dette vise seg å bli en utfordring.

Er jo litt moro også da

Etter å ha tatt noen røde stolper ville leieboeren prøve seg på noen svarte, men de står gjerne i litt mer ulendt terreng. Vi traska avgårde oppover en skråning, mens vi kjente pulsen synes Tassen dette var helt topp.

Da vi omsider var på toppen fant vi fort en svart stolpe. Videre derifra mente leieboeren at vi ville spare tid på en snarvei, så vi gikk bort fra stien og kom over på noe som kunne ligne en veldig smal sti. Da eg prøvde å påpeke at dette bare er dyretråkk fikk eg slengt tilbake at «hjorten har jo alltid rett, så det må være denne veien!» Vel, hva skal man si? Det er ikke hjort her, om det er noen, så bryr de seg nok fint lite om å lage tråkk mellom stolper.

«Hjorten har alltid rett!»

Vi klarte et lite øyeblikk der å faktisk gå oss litt vill, selv med to tlf med kart sleit vi med å finne tilbake til stien. Etter langt om lenge og lenger enn langt fant vi endelig tilbake, og da var leieboeren nokså stolt; «Nett som sjølvaste Lars Monsen, no skulle han sett oss!» Tja, han hadde nok ikke gått seg vill i utgangspunktet, men eg må ærlig innrømme at eg ble en smule imponert da.

Høyre del av kartet sier vel sitt…

Omsider fant vi siste stolpen, hvilket var en lettelse for både leieboeren, meg og ikke minst Tassen. Han begynte å bli temmelig lei på slutten der, og var nok veldig lykkelig da vi nærma oss bilen, for han brydde seg fint lite om de andre hundene vi møtte der. Det ble 4,2 km og fem stolper i dag, og restitusjonen ble to wraps med fiskepudding, og selvsagt et velfortjent rør med Pringles.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top