En epoke er over

Dagen starta som feriedager flest. Doc lufta Tassen, etterfulgt av at Tassen vekka meg med et ordentlig snutekyss. Når han vekker mor nytter det ikke å dytte han unna for å sove mer, nei, da skal det hoppes og herjes, dyna skal ristes, og nebbet går i ett bankende kjør. Han skal ha mor på føttene fortere enn egen skygge, for vi må ned og få i gang dagens første måltid så Tassemann kan tigge til seg smuler!

Formiddagen gikk med på å gjøre så lite som mulig på lengst mulig tid, så det var nummeret før den klesvasken måtte fått en ny runde før oppheng da eg omsider mota meg opp til å ta det. Og ut på ettermiddagen fikk vi en mld som gjorde oss begge litt rar i magen. Vi visste det ville komme, det var jo egentlig det vi håpa på, men likevel rørte det noe i oss.

Min aller siste selfie med godbilen, litt vemodig bare…

I nesten to og et halvt år har vi kosa ræva av oss, hatt så enormt mye moro, og ikke minst skapt minner. Både morsomme, rare, irriterende, slitsomme, men også veldig fine minner. Vi har hatt oppturer og nedturer, sprengt turboslange og brent bremser, men også fisketurer og familieturer, festligheter og treff med venner. Men nå er en epoke over. Mld vi fikk var «om den ikke er solgt tar vi den, kan hente i dag».

Jepp, en fin familie var klar og ville kjøpe den skjønne grønne. De har i kveld vært her, vi har signert papirer, skrevet salgsmelding og ordna alt. Og ja, selvsagt skravla litt da, vi er da sosiale vesener. Må ærlig si eg fikk en liten klump i magen da de dro avgårde med The Griswolds, men samtidig er det en trygghet at akkurat de kjøpte den, for de kommer til å ta godt vare på bilen. De var nok minst like glad som det vi var den dagen vi signerte. Vi ønsker de lykke til med godbilen og håper de kommer til å kose seg minst like mye som vi har gjort med den!

 

Snap / Insta

Går rette veien!!

Er sikker på at det å stå opp i morges var sammenlignbart med å bestige Mount Everest, det var for meg mission impossible. Men som Tom Cruise fiksa eg det etter en hard fight, og kom meg på jobb i god tid. Så fort eg fikk i meg dagens kvote med kaffe ble eg uovervinnelig, motivasjon og pågangslyst på topp, ja, eg virka faktisk hele dagen.

Da eg kom hjem dreiv Doc som vanlig i garasjen. Han har vært så flink og tålmodig med denne Rolls’n vår, og nå har han til og med fått start på den. Du hendelse for en fremgang! Selv har eg i flere dager forsøkt å gå lange turer med Tassen, men med den sterke sure vinden som har vært, renner tårer og snørr så det svir i trynet.

Ser du godt etter legger du kanskje merke til Tassen som går i ett med jorde.

I dag hang vimpelen snorrett langs den modifiserte lyktestolpen vår og eg så mitt snitt i å trimme både Tassen og meg selv. Først kryssa vi et jorde for å få litt ulendt terreng i disse mygla hoftene, og kom inn på en annen vei. Tassen var den som først ville snu, så da gikk vi andre veien. Mens eg var i god driv var det Tassen som ble sliten, og da han prøvde å snu igjen for fjerde gang ga eg opp og vi gikk hjem.

Det ble da en god halvtime i det minste, og matlysten steig. Vi gjorde det enkelt, eg rota ihop noe grøntfôr som holdt på å bli gåent, hvitløk, litt pølser, makaroni og Toro kjøttdeigsaus. Fantastisk godt, og deretter slokna eg på sofaen hvor eg ble i dyp søvn i to timer. Sliten, men vel verdt det.

Formen min føles bra for tida. Det å snu tankesettet hjelper også på kronisk syke. Eg har både crohns og hjertefeil, begge kjører meg hardt til tider. Har smerter, utmattelse, et løpsk harehjerte og long covid, men å unngå å tenke på det (ja, det er jævlig vanskelig), og fokusere på alt det positive rundt meg, det funker faktisk, enten man tror det eller ei. Ja, så har eg mye utfordringer, men eg har også et fantastisk liv eg nekter å la gå til spille! Cheer up og kjør på!

 

@docogdask

Ferie dag 12; Strøkne biler!

I går gikk turen helt fra Trollheimsporten i Oppdal til bobilparken i Notodden. Vi skulle egentlig bare kjøre et stykke på vei, men fant ikke sola før vi parkerte her. Vi vet vi bor i Norge, men gadd ikke stå i lyn og torden av den grunn. Nei, Mette og Per Erik hadde funnet en blå sprekk på himmelen og sto der og lokka på oss. De har jo samme type bobil, er ekstra moro å få noen døgn sammen med like veteranbobiler.

Sett noe så vakkert?

Det ble ikke noe haraball i går. Etter parkering og litt obligatorisk skravling tok vi tidlig kvelden alle fire, eller fem med Tassen da. Vi kjenner koronaen henger litt igjen, er ikke dårlige lenger, bare hes og veldig slapp, da er det helt topp å få hvile.

I morges koste vi oss med egg til frokost før vi slappa enda mer av. Sola steikte så pass at vi måtte bruke DENNE. Ut på formiddagen rusla vi opp i sentrum en tur, været var for nydelig til å råtne bort i en stol. Tunga til Tassen begynte å henge som et slips, og da kom ideene som markjordbær på et strå. Vi satte oss på en uteservering hvor han fikk vann, men da måtte også vi bestille noe. Ja, du gjetta riktig, det ble øl og cider på folket.

Ordentlig synd med kjøpsplikt her altså, men Tassen måtte ha vann, må vite. 

Lunsjen tok vi på Burgerking, etterfulgt av en liten hvil i sola, men nå med mer klær pga vind. Jada, mye hvile nå. Er nok ikke det dummeste vi har gjort denne ferien. Middagen lagde vi sammen, det ble jegergryte kokt i elektrisk steikepanne, med ris til. Vi vet å ordne oss når vi har for små kjeler vettu. Og desserten ble som den måtte bli, en aldri så liten Irish med mer skravling til. Nå tar vi kvelden, så ser vi hvor turen går i morgen.

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top