I dag er det morsdag, en fin dag for alle å hedre våre flotte mødre. Min mor eg nok den beste av alle, hun har en helt spesiell godhet i seg, er tålmodig som få, veldig rettferdig, og er et omsorgsmenneske eg ikke har sett maken til. Eller jo, min mormor er også like full i omsorg, selv om hun har begynt å glemme litt. Eg vil derfor dele et dikt eg har skrevet til mamma og mormor, nettopp fordi det er to viktige personer i mitt liv, og som eg er utrolig glad i. Diktet er skrevet på nynorsk.
Alderdom
Eg vil så veldig gjerne
Hugsa jo i det fjerne
Veit kven du er
Ser at du sitt her
Me har jo hatt mykje i lag
Men kva, eg veit ikkje det slag
Det kjem eg no ikkje på
Det går liksom litt i stå
Kan du gje meg et hint?
Å veta hadde våre fint
Du er jo familien min
Kanskje eg er mor din?
Kjenner du meg att?
Då må du ta mitt ratt
Tenk alt eg lærte deg
No må du ta hand om meg
Å gløyma alt ein har nært
Nei, demens er ikkje noko kjært
Eg vil også gratulere min farmor med dagen, ei fantastisk sterk og flott dame på 101 år! Hun har aldri sagt nei til noe, var med på kjelke om vinteren og ga fart på husken om sommeren. Ei god dame med varmt hjerte, verdt å se opp til. Hun har absolutt vært med på å forme meg til den eg er i dag.
Veldig glad i dere alle, gratulerer så mye med morsdagen <3
– Dask
Min flotte mor og meg, for en del år siden