Det var dags for en svipptur innom Bærum til Martina Hansen Hospital i dag, og som om det å kjøre gjennom Oslo ikke er skummelt nok i utgangspunktet, skulle det nå være tett snø. Det ble for mye til at brøytemannskapet kunne holde det unna, hvilket resulterte i kø og et sant kaos. Rakk ikke frokost, men fikk kjørt i meg en sånn HER i bilen. Heldigvis fant eg frem i god tid, fikk parkert og betalt parkering, før eg løp inn.
Etter litt venting, dels fordi eg var tidlig, dels fordi de var litt forsinka, var det min tur. Her ble det utført ultralyd av leddene, men eg ble bekymra for å kjøre hjem da femte glass med blodprøver ble tappa. Videre var det spyttprøve for å sjekke munntørrhet, det var egentlig det verste. Skulle sitte i ett kvarter og samle spytt i en beholder, uten å svelge noe. Du vet ikke hvor glad du er i spyttet ditt før du ikke får ha det i fred!
Ute på parkeringen ble det kappgang mot bilen med en parkeringsvakt. Før han tok skilt nr rakk eg å låse opp, men han fikk likevel sett at det ikke var registrert noe betaling, han var dermed fullt berettiga til å gi meg bot. Eg forklarte steg for steg hvordan eg faktisk hadde betalt, tilbød meg til og med å vise han hvordan eg hadde gjort det. Etter å ha kommet frem til at det måtte ha hendt en feil fikk eg kjøre uten bot. Eg utelot selvsagt å si at eg hadde betalt en halvtime for kort.
Veien hjem ble verre. Nå var det blitt litt mildere, så det ble slaps og sørpe fra bilene i tillegg til tett snø. Så ikke en dritt. Da eg endelig kom inn i en tunnel hang GPS’en seg opp, var vel ikke signal fra satellittene der, så eg endte opp på Carl Berners plass. Med hjerte i halsen, klam i nakken, og skjelvende frykt for bykjøring klarte eg å komme meg ut på motorveien igjen, uten å helt vite hvordan.
Stoppa på Kløfta for å kjøpe snus, og der skulle det visst bli action! Da eg sto i kassen hørtes bråk fra butikken, og brått løp en mann som gal ut. Flere ansatte løp etter, pluss en vakt og en som så ut til å være ambulansesjåfør. Da eg kom meg i bilen for å kjøre hjem, kom hele den gjengen gående tilbake. Kjeltringen med halen mellom beina og henda på ryggen. Nei det lønner seg ikke å være kjeltring på Kløfta, her er det mange hverdagshelter! Imponerende reaksjon!
