Første treff med Rolls’n!

Mest spennende del av arbeidsdagen må ha vært veien til jobb i morges. To akselerasjonsramper måtte eg legge bak meg for å komme frem, begge stedene med hjerte i halsen. Det heter akselerasjonsrampe for en grunn, men da fart tydeligvis kan skremme fanden på flatmark for noen var det lite akselerasjon å spore. En ting skal de ha her i Ullensaker, de er et beintøft folk som tør å legge seg inn mellom biler i 110 når de selv ikke kommer over 70.

Lang dag, så nå er det rett i seng!

Etter jobben hadde eg for en gangs skyld middagsplaner, tanken var svinekjøtt i fløtesaus med litt grønt, og pasta. Hadde egentlig gleda meg til det, men nå fikk eg andre fristelser, og lot planen bli til i morgen. I dag var det nemlig tid for årets happening for bilentusiastene i område, og da både Doc og undertegnede går under den kategorien var vi ikke sein å be. Selv om det var noen timer til det skulle starte tok vi ut Rolls’n og rulla pent avgårde.

Der fikk vi plass!
Og bak oss parkerte denne søte lille Lada’en

Som seg hør og bør med gammelt glis måtte Biltema først besøkes, her fikk Rolls’n seg en god liter olje. Kjekt å ha med niste på veien. Deretter tok vi en matbit i Vormsund med Johnny, før vi tura oppover mot Dal. Johnny fremst med sin gamle, men strøkne Chevy stepside, og vi hakk i hel med Rolls’n. På Dal var det trakkende fullt, både nye og gamle biler, unge og eldre sjåfører, og sikkert biler fra alle bilproduserende nasjonaliteter. Mye vakkert å se, og motorisk musikk i ørene.

Kanskje noe sånt blir vår neste bil?
Eller denne!!
Denne er også et vakkert syn! Og det var alt eg huska å ta bilde av…

Vi fikk sneket oss til en plass så vi kunne luske rundt og beskue krom og sparke i dekk. Ligger litt ute på snap fra treffet. Da vi var metta på inntrykk peika vi The flying lady hjemover. Rolls’n er ikke noe burnebil, så spinning uteble. På veien hjem svinga vi innom Karina og Ståle fra det eminente bandet Hilljacks, hvor vi ble påtvunget servering i form av godteri og brus. Ståle har en indre angst for å bli fremstilt som en som ikke serverer gjestene, ser du, men han har intet å frykte der. Noen kalorier rikere rulla vi hjem, hvor dyna nå rår resten av døgnet.

 

Snap/insta

Bare flaks at det gikk bra!

Jessda! Kom meg på jobb i dag ja, da er det pokker meg håp. Så får ettermiddagen heller bli på sofaen eller i en hagestol, det får bli opp til været å avgjøre. Nå er det jo meldt om et knakende flott vær både i dag og i morra, så vi får se om ikke det blir noe ordnings på skille etter disse HER. Det som kom i april er jo nesten borte nå, og det kan vi ikke ha noe av. Her skal det syns at også min lysehvite hud kan få farge.

Godt det er både god akselerasjon og gode bremser på denne!

Men, tilbake til i morges. Da eg skulle ut på E6 på Kløfta var det en som ikke helt skjønte hva en akselerasjonsrampe er. På E6 her er det 110 sone, og bilene ligger stort sett mellom 90 og 120 på veien. Da er det farlig å prøve å flette seg inn når bilen fremfor ikke tør å gi mer enn 50-60, så her må det tas ubehagelige sjanser nesten daglig. Men dette var ikke det verste.

Da eg endelig kom meg ut på veien la eg meg i venstre fil, her gikk trafikken i ca 110, så eg fulgte på. Etterhvert som bilene svingte av oppover ble eg nesten aleine i venstre fila, bortsett fra to biler bak. Bare noen få km før eg skulle svinge av så eg to lastebiler i høyre fil, og tenkte eg skulle legge meg over i høyre etter å ha passert de. Men da eg bare hadde noen få meter igjen bak de, kasta den bakerste seg ut, og blinklyset brukte han ikke før han var halvveis over.

Eg måtte stå på bremsa, og bilene bak meg holdt på å kjøre i meg også. Det var bare på hengende håret at dette gikk bra! Den lastebilen hadde kunnet blinke seg ut lenge før om den absolutt ville forbi, så hvorfor i huleste vente til eg nesten var på sida før den bytta felt? Er de sjalu for de ikke kan kjøre i mer enn 90?

Og så tenker man, hva med alle sjåførene som leker med tlf bak rattet? Hva om det ikke var meg, men en idiot med blikket på en tlf som kom kjørende der? Da hadde ikke vedkommende rukket å bremse. For det er ikke gjort på halvmeteren å bremse fra 110 til 90.

Dette er grunnen til at vi har Dashcam i bilene våre, skulle det ikke gå bra neste gang, har vi i det minste en film å vise lensmann. Det er nesten rart det ikke skjer ulykker oftere, og eg tør ikke se på tlf mens eg kjører!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top