Dette var helt rått!!!

Som mange nå sikkert fikk med seg dro vi til Vestlandet da eg ble sykemeldt. Alt blir bedre hos mor og far vettu, litt moderlig omsorg gjorde susen. Det var da vi skulle østover igjen at utfordringene oppsto, for da hadde Hans rasert halve landet og stengt alle veiene hjem. Vi bestemte oss for å ta hjemreisen som en tur, og avgjørelsen om å dra nordover angrer vi ikke på da opplevelsene har stått i kø!

Artig med photobooth!

Torsdagen ble vi invitert på Trøkk n’ Truck i Førde, hvor vi fikk se hele convoyen og et heftig driftingshow. Turen videre gikk innom Molde, før vi igjen ble invitert på moro. Denne gangen Tornes Countryfestival. Joda, vi ville gjerne ta en dag der og få oppleve et once in a lifetime show, Hilljacks og Fat Fred and the possumhunters på samme scene. Så vi kjørte opp dit i går morges hvor vi fikk de to siste ledige plassene på campen, rigga oss til, og fant plass på fremste benk på konsertområde!

Fat Jacks burde nesten bli et fast innslag på Tornes!
Herlighet for en energi!

Det må vi bare få sagt altså, for en flott festival! Har du sjansen bør du bli med dit neste år. Stilig sted, passe stor festival, super service, og kjempegod mat! Det var kjente navn som Frode Hårstad, Hilljacks, Fat Fred, men også artister vi ikke hadde hørt før, og du hendelse så dyktige alle var. Og så høydepunktet da, når Hilljacks og Fat Fred entra scenen under navnet Fat Jacks, dæven for en energi, det kan faktisk ikke beskrives. Det var helt rått, rett og slett det tøffeste eg har sett på en scene i Norge!

Ser mer spektakulær ut på avstand, Alversundsbrua heime er større!
Men jaggu er det pent her, sjø på alle kanter, må bare nytes!
Fint helt til det kom lyn og regn fra havet…

Med denne opplevelsen på minnet har vi i dag kjørt videre nordover, det vil si, vi har vel mest kjørt i ring. Doc fant et sted som hørtes koselig ut, men det var omkjøring, og vi kjørte nok litt for langt. Jaja, da fant vi ei sjappe med løvsteikmeny på veien, og med mette mager dro vi like greit ut på Atlanterhavsveien. Vært her før, den skakke brua er ikke blitt større, men det er fine steder å fricampe. Doc prøvde også fiskelykken og dro opp to makrell, ene rulla fint ned fra svaberget, og den andre var så liten at vi hadde stekt servelat på brødskive til kvelds.

Snap / Insta

Stor skuff, lekkasje, så opptur!!

Ja så var vi på Atlanterhavsveien da, vi sov jo her på Håholmen i dag, og var klar til å kjøre videre. Da vi sto opp var det bare å få på fillene og kjøre, for været var noe uvisst. Dette skulle være spektakulært, og vi måtte se det i opphold. Joda, det var temmelig fint, men spektakulært var det pokker ikke. Den broa som ser så svær ut på bilde var bare en brøkdel av Nordhordlandsbrua.

Det mest spektakulære med Atlanterhavsveien må være dette bilde av solnedgangen, tatt ut bakvinduet.

Nei, dette var så trasige greier at vi bare kjørte visere! Vi kjørte faktisk videre til litt «familie». Jæns med æ og hans utkårede Eline bor like ved, og da sier det seg selv at vi måtte hilse på.

Når man først får lekkasje er dette en grei plass å få det!

Her fikk vi låne dusjen, så det var jo gull vettu. Og som om ikke det var nok oppdaga Doc en lekkasje under bobilen da vi sto her. Etter mye om og men, og frem og tilbake, mye verktøy og tørkerull seinere, fant kara ut at dette bare var diesel etter at Doc hadde fullt litt for mye.

Litt romlemantisk ble det jo

Omsider gikk turen videre til Molde. Doc ville vise hvor han hadde jobba for fire år siden, og samtidig en god restaurant han hadde spist på. Restaurant Amalie leverte virkelig, beste fiskemiddag eg har spist på mange år! Etterpå gikk vi en runde, ble invitert på Irish coffie, og derfor kom bloggen seint i dag!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Litt mer spennende i dag!

Det var virkelig nydelig å våkne på Hitra i dag. Sola glitra så fint i sjøen, det eneste en kunne høre var bølgeskvulp, og lukta av havet er det ingen ting som kan måle seg med. Her kunne eg blitt lenge, men med tomt kjøleskap måtte vi handle, må nok ha litt mer mat enn bare disse HER. Da kunne vi like greit kjøre videre.

Som en liten guttevalp igjen vettu! Hærfører Doc på vakt!

Vi rusla oss rolig avgårde, og til vår store skrekk var vi tom for både brus og iste. Vi satt og speida etter bensinstasjoner, butikker og kiosker, men det var lite å finne. Da vi havna i kø på grunn av veiarbeid begynte det å bli kritisk, like før eg kjørte i meg et glass vin gitt. Heldigvis var det en butikk å spore like etter den strekningen, så vi fikk fullt opp både det ene og det andre.

Nei altså, eg var ikke hakket bedre selv!

Neste stopp ble Kvalvik Fort, for Doc er veldig krigsinteressert. Joda, her var det bunkere, kanoner, miner og til og med torpedoer. Mye spennende å se, men det var greit å ha Tassen å skylde på for å slippe å gå ned i bunkerne. Brått måtte vi haste oss tilbake til bobilen, eg måtte på do!

Håper det ikke blir vind når vi skal over der!
Noe godt kom det ut av denne pandemien, vi får se hvor flott land vi har!

Så gikk turen videre, etter en kjapp tur på Biltema var planen å parkere litt før Atlanterhavsveien så vi kan kjøre den i dagslys i morgen. Målet var å finne en fricamp, men som vanlig var ikke det lett. Alle fine plasser var tatt. Kort fortalt endte vi på bobilparkeringen på Håholmen, altså på Atlanterhavsveien. Her er det bare vakkert, og vi tok en Hardangercider i sola som nå henger lavt over sjøen.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top