avstand

Helse27.01.2021

Munnbind til besvær!

Når man går på medisiner over en lang periode er det helt vanlig med bivirkninger, og nettopp disse bivirkningene skulle eg sjekke hos lege i dag. Her måtte man ha maske på både fjes og føtter, sånne blå skondomer vettu. Og hvem hadde trodd at dispensere med hjemmebrent på alle vegger og hjørner en dag ville være påkrevd? Skikkelig stilfulle munnbind finner du forresten HER.

At tida drar ut litt på et venterom er intet nytt, og at det er folk som stadig kommer og går er også innenfor normalen. Men etterhvert som tida gikk begynte en sur rotten eim å snike seg innpå, det lukta rett og slett en god eggefjert. Helt automatisk så eg meg rundt for å se om noen så brydd ut, men neida, alle satt i egne verdener.

Inne hos legen var samme sneken, så tanken slo meg om det kunne vært pasienten før meg. Fikk ordna med det eg skulle, og fikk vite at eg sto på lista med risikopasienter legen har sendt kommunen pga hjertearytmi, og rykka dermed frem i vaksinekøen. Da eg sto ute i venterommet for å betale kom denne odøren sigende igjen, så eg skynda meg å betale før eg tok av skondomene og gikk tilbake til bilen.

Det var så kaldt ute at eg gjorde en sånn «brrrr» i bilen før eg hadde tatt av munnbindet. Det var da eg skjønte det. Det var neimen ikke noe fis! Det var selvsagt bare min egen ånde eg hadde kjent hele tida… Joda, eg pussa tennene før eg dro, men med crohns som sitter blant annet i spiserør og magesekk er det ikke alltid tannbørsten det står på.

Og med det sagt var det bare å stikke på jobb og få utbytta de siste timene der. Også her må vi bruke munnbind, så eg var glad det bare var tre timer igjen. Selv med godt over 200 ansatte er alle på min jobb veldig flinke med både avstand, antibac og munnbind, då eg føler meg helt trygg selv om eg i dag fikk vite at eg er i risikogruppa.

6 kommentarer

Rååsaa22.12.2020

Luke 22; hissig start på ferien!

I hele dag har eg gått og småstressa over de ufattelig treige timene og minuttene, for ikke å snakke om sekundene, og i påvente av lunsj tik eg en sånn HER. Du kjenner deg kanskje igjen, siste arbeidsdag før ferien blir aldri ferdig, og det ble åtte fryktelig lange timer! Over til mitt første gjøremål for ferien, nemlig å skaffe greddost til muttern, hvilket skulle bli en tøff oppgave.

På senteret her et det to matbutikker, så eg valgte å sjekke der. Første utfordring kom alt på parkeringen, for der som det vanligvis aldri er mer enn en liten brøkdel som er opptatt, var det nå drit fullt og kø, og eneste ledige plass var brukt til å stable det lille som har kommet av snø i år. Glad for at eg har god bil parkerte eg Forden godt planta på halv åtte oppi snøfonna.

Inne på senteret hadde eg mer kaos i vente. Egentlig burde eg snu før eg parkerte i snøfonna, men nå har eg jo lovd muttern greddost. Vel vel, med maske, antibac og godt mot trava eg gjennom Rema, men uten hell. Ingen greddost var å se, bare gretne mennesker som gikk nonchalant forbi alle antibacpostene.

På Meny var det mer hell å hente, der var det igjen noen få danske greddoster. Siden det skal godt gjøres å kjenne forskjell på disse tok eg med to og vandra lykkelig mot kassen. På denne vandringen var det én som gikk rett på meg, to damer som ble fryktelig overraska og takknemlig da eg stoppa og slapp de forbi, og ellers mange travle personer som ikke hadde fått med seg at vi var flere i butikken.

Endelig min tid i kassen, og da eg skulle betale kom det en smarting helt oppi nebbet mitt for å spørre kassamannen om noe. Eg rakk å bipe kortet før eg måtte vike for meteren, ja eg måtte bokstavlig talt gå unna. Da roper kassamannen til meg «Du må trykke godkjenn for å betale!!».

Eg ble så satt ut av hele situasjonen at eg bare glefsa tilbake «Ja, men eg må faktisk holde avstand også, i motsetning til visse andre!» Kort fortalt, smartingen gikk faktisk litt unna mens den blå maska ble stor kontrast til det røde fjeset, eg fikk betalt og kom meg unna raskere enn lysets hastighet.

Om du ikke klarer å lese dette fra en meters avstand bør du vurdere optiker.

Vel hjemme var eg fortsatt nesten andpusten etter den lille klikkebyga på senteret, men det gikk greit over da Doc serverte meg pølser og potetstappe. Og nå har eg kobla helt ut med å lakke neglene i den HER fargen. Jøss! Er eg kanskje i ferd med å bli litt feminin når eg blir avslappa av å jåle meg?

Lyset lyger litt, er mer ferskenfarget, fargen heter «Cute as a button»

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask30.11.202030.11.2020

Savner nesten karantenen nå…

Så var endelig denne karantenen over! Det vil si, siden testen viste negativ sist uke, og at eg nå er symptomfri foruten et forsvinnende forkjølelsessår, er eg fri. Det skulle bli en sann fryd å se mennesker igjen! Joda vi hadde besøk av forloverne våre i går, vi satt med god avstand rundt bålet i hagen, og kosa oss med kakao og pølser i beste smittevernsånd.

Dagen i dag starta helt greit, bortsett fra at eg ikke hadde tenkt på å starte Forden litt før eg skulle kjøre. Den var naturligvis frossen utvendig og fryseboks innvendig, men eg hadde godt med både klær og tålmodighet. Omsider fremme på jobb ble eg møtt av de hyggelige morgenfriske kollegene mine, og en av de hadde til og med kjøpt snacks til hele gjengen fordi han snart tar sin oppsparte ferie. Alt bra så langt.

Dette blikket burde vel være nok til å holde avstand? Og teksten på jakken sier sitt.

Joda dette gikk så greit at eg drista meg til en tur innom senteret på vei hjem. Måtte innom apoteket siden eg gikk tom for Somac i karantenen. Kjente fort at tålmodigheten var i ferd med å ebbe ut av frynsete bilister som hadde det alt annet enn travelt, men da eg til slutt entra apoteket var det så folketomt at eg kom til med en gang. Eg fortsatte dermed inn på en annen butikk for å kjøpe meg noen billige produkter til forfengeligheten min, blant annet denne ansiktsmaska HER som nå er på tilbud.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her gikk det trått. Noen gikk sakte, mens andre gikk rett på meg. En hadde tatt ordet «munnbind» bokstavlig og hadde det bare over munn så nesa fikk logre i fri luft. Det var nok ikke så mange, men de som tok lite hensyn ble lagt mest merke til. Eg fikk kjøpt det eg skulle ha, og tusla videre mot matbutikken. Her var folk mer nøye, men likevel en del som dreit i både antibac og avstand.

Eg ble mer og mer irritert, og det siste lille eg hadde av tålmodighet var nå på hell da eg stilte meg i kassakø. Var ikke lange køen, men den sto uansett helt stille fordi de dreiv med alt annet enn betaling fremfor meg. Så da en annen kasse åpna var eg lynende rask bort, smilte pent uten å tenke over at smilet var godt skjult bak et munnbind, og begynte å legge varene på. Etter en meget hyggelig, men vel så kort samtale med kassadama kunne eg sette meg i bilen med litt bedre humør.

Også her skulle det vise seg å være frynsete sjåfører med vansker for å beherske både kryss og rundkjøringer, og nå ble tålmodigheten min til temperament. Det kom gloser eg selv ikke visste eg hadde, mens eg satt i Forden og nærmest savna karantenen. Da eg endelig kom hjem hadde Doc lagd en nydelig pizza, men da eg satte tenna i den satte eg like greit tenna kraftig i tunga, og hele middagen smakte bare blod. Ok, det siste var min egen feil, men nå liker eg Tassen mye mer enn mennesker, inkludert meg selv!

(Sånn avslutningsvis så var kanskje folk litt flinkere enn eg har fremstilt de her, og eg kan ha lagt litt vel mye vekt på de få som ga blaffen)

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask04.11.2020

Noe så lite, men likevel stort!

Wow! I dag har det faktisk skjedd noe spennende, noe helt utrolig og helt uvanlig, noe eg ikke har gjort på veldig lenge, noe annet enn bare jobb og sofa! Eg tok sjansen og dro den helt ut nå. Eg har nemlig drista meg til å dra på shoppingsenter i dag, og ikke bare på ett, nei eg var drista meg til å stikke innom to sentre. Noe så lite har nå blitt så stort, gjett om det var spennende!

Før helga fortalte vi om våre nye iPhone 12 pro, og i den forbindelse hadde Doc kjøpt deksler og skjermer til begge. Da han skulle montere min skjerm kom det tre støv under, og da eg prøvde å rette opp i dette kom jo støvet fra hele stua for å ha party på denne skjermen. Doc var litt rask, så det ble kort prosess i peisen, og eg har nå gått uten skjerm på tlf siden torsdag.

I dag hadde eg bestemt meg, eg måtte ha denne skjermen. Og i tillegg var det tid for å sende inn de gamle, for vi har bytta gjennom sånt svitsj abonnement. Med munnbindet klart kjørte eg fra jobb med Jessheim storsenter som mål.

Surrete som eg er, glemte eg å ta bilder på shoppingrunden, så eg tok et da eg kom hjem.

Tok med DETTE HER da eg rusla inn på senteret, mens eg gleda meg til å se litt fremmedfolk igjen. Dette var stort, eg har ikke vært innom senteret siden eg kjøpte nye gardiner tidlig i vår. Men hva tror dere åpenbarte seg da skyvedørene gled til side for meg? Ikke ett menneske. Konditoren på bakeriet så noe trøtt ut av å ikke ha noe å gjøre, og frisørene vaska og rydda lokalet sitt.

Litt videre inn på senteret fikk eg endelig se litt folk, eg passerte polet. Joda, det var ett og annet menneske å skimte, men inne på Teliabutikken var det plutselig folksomt. Vi er tydeligvis ikke de eneste med nye tlf. Her fikk eg strålende god hjelp til montering av beskyttelsesskjermen, men de anbefalte å ikke levere gamle tlf der da de ikke kunne gi meg kvittering med sporing.

Da måtte eg altså innom posten, og ferden gikk videre til Kløfta og Romerikssenteret. Her var det faktisk mer folk, men her hadde veldig mange tatt i bruk maska alt, selv om påbudet ikke gjelder i kommunen før fredag. Eg fikk sendt begge tlf, og fikk kvittering før eg rusla innom matbutikken. Måtte ha den sjampoen eg glemte i går.

Det bør vel også nevnes at i løpet av denne turen innom to sentere sprita eg hendene fem ganger. Ved hovedinngangene, inn til butikkene og før eg posta tlf. Og så vil eg bare si eg er imponert over hvor flinke folk har blitt til å holde avstand, bruke masker, og sprite hendene sine. Det føltes veldig trygt på begge sentrene. Så da er det bare å holde motet oppe, maska på, og spriten klar, dette skal vi komme oss gjennom med glans!

2 kommentarer