Rart det der hvor dautrøtt eg er hver eneste morgen. Uansett hva eg prøver på, så kommer eg aldri til å bli et A-menneske. Du vet de som skryter over hvor tidlig de står opp, av at de er på jobb før alle andre, de som ler av oss B-mennesker og sier ting som «næmmen har du endelig stått opp fra de døde?» eller kaller oss tornerose. Og noen av de mener til og med at de er bedre siden de er lys våken før fuglene fiser. Men selv slokner de før Kveldsnytt.
Neida, eg skal ikke svartmale alle A-mennesker, men de som liker å fortelle alle hvor tidlig de står opp, de er faktisk litt slitsomme til tider. Vi B-mennesker sover ikke noe mer, vi jobber ikke noe mindre, det er nok like ofte motsatt. Vi får bare ikke sove om kvelden, sover dårlig gjennom natta, og når vi endelig når RAM-søvn ringer den forbanna vekkerklokka og ødelegger hele dagen. Da trengs godt med DENNE.
Vel vel, det er der kaffen kommer inn i bilde. I en lengre periode har ikke den gjort jobben sin, men nå i det siste har den riktig nok begynt så smått å virke. Også i dag gikk det strålende på jobben, nesten så eg skulle hatt kappe, for eg jobba som en helt. Fortsetter det sånn bør eg snart klare 100% jobb igjen, men tør ikke forhaste meg. Legene sier eg lett kan gå på en ny smell om eg går for fort frem.
Hjemme venta strikketøyet, men først en tur med Tassen. Der er det også forbedringer, vi har gått litt lengre turer denne uka, til fordel for både bikkjas og undertegnedes BMI. Nå har eg kommet så langt på kjolen at eg imponerer meg selv her, har begynt på første arm! Ting ser så sjukt innvikla ut i oppskrifta, kan jo ikke alle uttrykkene, men da er det mld til muttern og strikkevenner, og hvis ikke de svarer utålmodige meg raskt nok finnes svar på YouTube.
