Siden det har vært en fryktelig innholdsfattig mandag tenkte eg å fortelle om noe som skjedde for mange år siden. Du husker kanskje leieboeren som bodde her mens hun studerte? Ja, det er søstra mi, og vi har gjort mye rart opp gjennom årene. Denne historien eg nå skal fortelle hente når eg var rundt 10, og da var vel leieboeren rundt 14 tenker eg.
Vi kjeda oss litt, og hadde på ett eller anna vis fått tak i noe penger, så hun kom med forslaget å stikke og kjøpe pommes frites. Var ikke stort mer penger enn det nei. Når mine eldre søstre ville ha meg med på noe var eg alltid klar, kult å få henge med de vettu!
Det var bare ett minus, eneste sted på Radøy som hadde ordentlig pommes frites på den tida var gamle meieriet i Bøvågen, det var ombygd til pub og restaurant, og for å komme dit måtte vi sykle en vei gjennom tett skog. Alle nord på Radøy har nok på et tidspunkt i livet frykta Bømarkane.
Bort gikk det fint, var jo dagslys og det hele, og sikkert ikke mer enn ei mil tenker eg. Pommes frites’n var knakende god med grillkrydder og ketchup. Det var da vi skulle sykle hjem at spenningen steig. Vi nærma oss skogen, og skumringen kom sigende litt for fort.
Da hørte eg ei forferdelig gauling bak meg. Snudde meg for å se hva det kunne være, og det var bare leieboeren som mente at synging ville skremme bort alle blotterne i skogen. Jepp, eg var yngst, men eg tror aldri eg har ledd så mye verken før eller etter! Blottere faktisk! Dessuten, ingen i vår familie kan synge, så om det hadde vært blottere der, ja da hadde nok de fått fart på seg! Skal også nevnes at latteren min var nok noe nervøs, for selv trødde eg i rekordfart livredd for hjort, og nå blottere i tillegg!
