Vi feirer dobbelt i helga!

Var så trøtt i trynet i dag da eg stampa meg nedover trappa at eg vurderte å snu i hvert av de 11 trinna. Klarte å kjempe meg på do, og der var gulvet varmt og ramma kald, så da våkna eg litt. På jobben gikk det greit unna i dag, og lunsjen var skremmende god. Ikke bare fordi det var burger, men kantina var pynta til Halloween, og det var både cupcakes og godterier der.

Pur lykke!

Eg kaller det feitefredag! Og det fortsatte etter jobb. Eg skulle bare rett innom Meny for å sjekke om de hadde fått inn julebrusen eg bestilte, og joda, den var akkurat lossa og sto på lageret. Da eg kom for å hente ble det litt fliring med personale, eg er tydeligvis kjent for å mase om Lerum julebrus der. Ikke det verste å være lokalkjent for, kunne jo ha vært full på TV liksom. Og nei, det ble ikke bare julebrus, eg kom også hjem med sjokolade, chips og dip. Er jo fredag!

1994: Veronica til venstre, undertegnede til høgre, vi er like gamle ja. Foto: muttern eller fattern.

Ellers tenkte eg å bare nevne offentlig i all stillhet at mi venninne gjennom over 30 år har bursdag i dag! Ikke rund dag, men verdt å nevne likevel. Og siden det er Halloween i helga tar eg med et bilde fra et karneval for 27 år siden, var vi ikke lekre? Og et litt nyere bilde, bare for ordens skyld siden eg ikke har spurt om løyve. Gratulerer så mye med dagen Veronica, vit at eg setter pris på vennskapet selv med 54 mils avstand!

Her fra 2019 tror eg, siste fest vi var på sammen før pandemien.

Det blir naturligvis tatt et glass vin for å feire Veronica i kveld. I morgen skal vi i 50 årsdag til Nina, hvilket vi gleder oss til, så Doc skulle derfor bare se over bobilen siden vi skal bruke den, og da lå fella på snei med ei som ikke får feire jul igjen. Det er altså fortsatt mus på dette bruket, så eg gikk over noen flere feller og fylte på med peanøttsmør. Det er jo ikke feitefredag uten grunn da, alle skal få.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Siste julegave og uvær på vidda!

Nå er vi omsider på returen fra ville Vestlandet hvor det har vært ei heidundrende julefeiring tross korona. Fikk hilst på nesten hele familien, spist (egentlig litt for mye) god mat, og slappa godt av. Tassen har også storkosa seg, han er så sliten at han ligger rett ut i buret, ja utenom når vindusviskeren bak går, den skal han ta.

Som seg hør og bør hver gang eg stikker snuten min innom Radøy må det også prioriteres litt venninnetid. Eg og Veronica ble kjent med hverandre i barnehagen, men det var ikke før på barneskolen at vi ble bestiser. Det vil si, det gikk nesten sport i det å veksle mellom å være uvenner og bestevenner, men er ikke det sånn unger er da?

Godt fornøyd med julegaven fra Veronica!

Vi har uansett på ett eller annet vis klart å holde kontakten, selv om vi begge kanskje er litt dårlig på nettopp det å holde kontakten. Vi vet begge to at om det går tid er det ikke fordi vi er uvenner, men fordi vi er nok begge litt lat. Skulle det være noe er vi der for hverandre, så det funker på vår måte.

I går fikk eg tatt en tur bort til Veronica og jentene. De holdt på med Lego som jentene hadde fått til jul, og eg må ærlig innrømme av at eg ble i ekstase da eg fikk lov å hjelpe de med bygging. Så fine ting fantes ikke i Lego da eg og Veronica var små, så eg var veldig fascinert over den rosa frisørsalongen og vaffelbutikken.

Vakkert? Det ble bra da!

I mens eg bygde Lego fiksa Veronica håret mitt, for det var årets julepresang fra hun og jentene. Skal ikke legge skjul på at det er jo praktisk med ei venninne i frisøryrket, samt har barn som liker Lego. Men eg som ikke hadde tenkt på gaver overførte panisk litt penger så de kan finne på noe sammen en dag, og det var visst innafor.

Etter å ha fått skravla fra oss et halvt år på etterskudd kjørte eg hjem til muttern og fattern og pakka, sånn at vi kunne kjøre grytidlig i dag. Vi kom oss avgårde rundt 9.30, og er nå på Hardangervidda. Her er det ordentlig vinter, muligheten for at det blir kolonne i dag er stor. Sikten var så som så midt oppå, mye snø og vind, men vi tar det pent og er snart nede igjen.

Lite sikt ja, men vi fikk da julesnøen!

Må si meg imponert over samarbeidet til bilistene over fjellet, nesten alle kjørte med varsellys og tok hensyn, var som en slags selvpålagt kolonne. Meget bra!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top