barnekreftsaken

I går kveld var det ei flue på størrelse med spurv som dreiv å virra rundt her. Sånn svær ekkel kladd som dreiv å klaska i vinduet så det dundra i karmene. Den hadde ingen planer om å la meg sove, satte seg gjentatte ganger midt i panna. Når Doc i tillegg ga dyna en ordentlig bamseklem og rulla seg rundt som en sulten krokodille, og vifta blåste stjerten min kald, da var det ikke håp for mye søvn gitt. Sånn for sikkerhets skyld lå vi og hosta om kapp også.

Gjett en gang om det var digg at Tassen sov til over kl 10 i dag! Vi kunne da altså likevel stå opp noenlunde opplagt tross feite fluer, krokodillegrep på dyna og uendelig hosting x 2. Eg surra sammen en enkel omelett til frokost, og deretter traff vi den velkjente sofaen. Satt ikke så lenge i dag da, Doc skulle inn til Tommy som driver Superselma for å hente noen effekter. Da han spurte om eg ville bli med innover var eg ikke sein å be.

Bare oss og Tommy med litt greier til loddsalg, ikke bare bare det!

Seinere i sommer skal vi på en festival hvor de har loddsalg til inntekt nettopp for Superselma, og vi skal være ambassadører. Vet vi har snakka mye om Superselma før, det er fordi det er vår hjertesak, og vi får ikke nevnt de nok. Det er en organisasjon som jobber for å glede kreftrammede barn. Det kan være alt fra en liten leke til en tur i Dyreparken, for et barn kan et lite lysglimt i en tung og vond hverdag være nok til å gi gass og kjempe videre. Dette er en utrolig fin sak å støtte.

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Hos Tommy og Superselma ble det selvsagt litt skravling etter gammelt. Ikke så ofte vi får tid til å møtes, men utrolig hyggelig når det skjer. Det finnes mange måter å bidra på for de som vil, men den aller enkleste er å vippse ønsket sum til 77762. Link til Superselma finner du HER.

Vel hjemme ble det en ufattelig enkel middag, nå hadde vi begge brukt oss opp for i dag. Pølser og potetstappe får ikke blitt feil, og desserten ble norske jordbær med fløte. Må holde magen stram i sommer. Sånn ellers vasker eg nå ei maskin klær for andre gang, for eg hadde glemt den i sta. Og da eg betalte regninger i kveld var det ikke ett eneste kid nr som stemte, da var det vel egentlig bare å takke for seg og si god natt.

4 kommentarer

Follow my blog with Bloglovin

Allerede i november kunne vi lese på sosiale medier om folk som hadde begynt å sette frem julepynten, og før første desember kunne vi se de første ferdigpynta juletrærne rundt i flere hjem. Det er nesten som om advent bare har blåst bort i vinden, det er ikke en ting lenger fordi jula har est utover. Personlig mener vi det har tatt helt av, fordi vi begge er vant til at det fra første søndag i advent skal være lilla pynt, og julen ikke settes frem før langt ut i desember.

I år har vi egentlig bare bestemt oss for å ikke pynte til jul. Ja du leste riktig. Ikke advent heller for den saks skyld. Vi har adventsstake i ett vindu, og en rød duk og to nisser stående i spisestuen etter at vi hadde et vennepar på ribbe. Men noe stort mer enn det gidder vi faktisk ikke i år. Ikke misforstå, vi har jo julestemning! Det er snø ute, og lysene vi hang opp mellom saloon og garasjen henger der og lyser fortsatt, noe som gir julestemning. Og vi spiser generelt mye julemat. Har vært gjennom mange måltider med ribbe og pinnekjøtt, og har kjøleskapet fullt av julepålegg. Vi koser oss med julefilmer og julebrus også.

Her i huset er det ikke antall nisser eller telys som gjør jula perfekt, det er samhold, medmenneskelighet og likeverd. Og ikke minst det å bidra til at noen andre kan få ei bedre juletid. En av tingene eg elsker ved Doc er at han er så omtenksom for alle, han henger ut brød og frø til småfuglene daglig. Han står opp tidlig på fridagene for å lufte Tassen og lage frokost til meg. Overskuddet fra hagefesten, som vi kunne brukt på oppussing og andre ting, gir vi bort til noen som trenger det så mye mer. Og det er nettopp denne gjengen tankene våre går til nå i jula. Superselma og alle barna de kan gi litt glede.

Doc på Birken for Superselma i 2016

Det Superselma gjør varmer så utrolig mye mer enn noen pyntenisser i stua her. Kreftrammede barn som er isolert på sykehus eller hjemme, som ikke kan ta del i de tradisjonelle juleaktivitetene, fordi de er under behandling. Hva med å bidra til at disse barna og familiene deres kan få en litt bedre jul i år? Vårt største juleønske er at disse barna kan få et lysglimt til jul, for de trenger det så mye mer enn vi gjør.

Nå vil eg ikke oppfordre noen til å droppe julepynten, tvert i mot, julegleden må bestå. Men meg og Doc sitt eneste juleønske i år er om folk vil hjelpe oss å bidra til at Superselma kan gi flest mulig et lysglimt til jul. Det gjør du ved å vipse ønsket sum til 77762. Har du en bedrift som vil støtte dette prosjektet kan du ta kontakt med Superselma på linken under her.

Vi vil med dette ønske absolutt alle, kjente og kjære, nære og fjerne, fremmede og trengende, en så god jul som omstendighetene tillater, med de beste ønsker til absolutt alle!

Du kan også lese mer om Superselma’s jul HER.

2 kommentarer

Stikkord: barnekreftsaken

Feit flue og krokodillegrep

Ingen julepynt her i år…