blodprøver

Helse04.12.2023

Folksomt på sjukehuset!

Eg var ikke aleine om å være tungstarta i morges, Forden ville heller ikke stå opp da eg vekka den. En halvtime seinere var eg påkledd og stelt, og Forden nesten tint. Ja, så kaldt var det at eg måtte skrape is enda den hadde stått i gang en halvtime. Vi kom oss på jobben, dog noen minutter forsinka. Mens eg gjorde min innsatts for økonomien der, dro Doc til Sverige for å forvalte økonomien, ja altså, han handla inn til jul.

Han skulle egentlig bare handle snus, men etter hvert som eg sendte mine ønsker fra både bolag og kolonial ble det selvsagt flere stopp. Spent på å se dagens bytte når eg kommer hjem. Akkurat nå sitter eg på Ahus og får medisin i armen, kom plutselig på det i sta at eg hadde time, og måtte bare dra fra jobb. Samme skjedde sist, at eg nesten glemte timen.

Sitter her og blomstrer mens eg får meg en juleboost!

Må si eg fikk sjokk da eg kom inn på Ahus, for der var det virkelig kø på laben. Var sikkert 20 mennesker i kø for å få kølapp, der må man jo si navn og sånt i luka for å få lapp, så det tar litt tid. Da eg fikk lapp var det ikke mindre enn 30 før meg på køen for øyeblikkelig hjelp, så etter 45 min venting fikk eg tatt blodprøver.

Regner alltid en halvtime der, men det var altså ikke nok. Vel vel, da eg kom til skranken for å melde meg var eg i feil bygg, og måtte bare hive meg videre. Lettere stressa kom eg dermed for seint til timen min, men kom til gjengjeld raskt inn, og har nå 15 min igjen med intravenøs før eg kan dra hjem og se hva Doc har hanka i land fra Charlottenberg! Det er ikke noe alvorlig, bare vanlig biologisk medisin (Infleximab) eg får hver sjette uke mot crohns.

3 kommentarer

Helse25.10.2023

Tanker fra sykehuset…

Hele dagen i går var litt merkelig. Svimlebygene fortsatte, eg var trøtt og sliten, og på ingen måte i form, men stilte på jobb i håp om bedring. Det gikk egentlig greit da eg ikke tok den tyngste jobben, og eg visste at eg skulle på Ahus og få medisin igjen. Turen til Ahus var jo et kapittel for seg selv, for først glemte eg tida og kom meg først avgårde et kvarter for seint. Heldigvis gikk trafikken greit uten forsinkelser.

Da eg ankom Ahus var parkeringa full. I tillegg til alle bilene som sirkulerte i håp om ei lita luke, sto det mange taksameterbiler der og bare oppholdt nonsjalant flere plasser. Etter å ha forsøkt i 20 min å få parkert kjørte eg bort til parkeringshuset. Der er det alltid plass, og faktisk litt billigere, men det blir jo et stykke å gå når man sliter med vonde bein i utgangspunktet.

Kjører arkivfoto da eg glemte å knipse bilder i går.

Endelig inne ved lab’en var det bare fem nummer før min kølapp, hvilket lover godt da eg sto i køen for Øhjelp. Men den gang ei, den vanlige køen ble prioritert, så den som sto og trippa og måtte ringe avdelingen for å si eg kom for seint, det var meg. To glass blod fattigere kom eg opp på «min» avdeling for å få medisin. Der gikk alt helt greit, og en halvtime seinere var eg «fylt opp» med ny boost.

Da eg var ferdig ville eg besøke ei venninne som var på en annen avdeling, og kontakta henne. Hun satt med cellegiftbehandling på grunn av kreft. Eg ga henne en klem og vi skravla litt, før eg dro. Det setter ting litt i perspektiv. Her gikk eg og syns synd på meg sjøl fordi eg ikke finner parkering og må vente på blodprøve. Sånne ting betyr jo så lite i den store sammenhengen, tenker mer på hun som satt med cellegift stakkar, og ønsker bare at hun blir bra igjen!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask07.09.202207.09.2022

Endelig jobb igjen – og utfordringer!

Som et spent barn på julafta våkna eg forventningsfull i dag. Ikke skjønner eg helt hvorfor, for selv om eg har vært borte fra jobb i over to mnd nå, har eg jo faktisk hatt samme jobben i 12 år nå. Eg kan jobben min, kan flere avdelinger, og kjenner kollegene mine godt. Likevel satt eg som et ivrig skolelys i bilen da eg starta i morges. Turen gikk greit, og var til og med en halvtime før tida. Rakk i godt tid å dytte i meg en sånn HER til frokost!

På jobben fant eg min PC raskt, og rigga meg til med litt varer å jobbe med. Men nå skulle eg få startvansker. En ting er at eg måtte bytte batteri, men PC’en godtok ikke passordet mitt, og eg fikk ikke endre det. Etter å ha ringt rundt og fått ordna det, da måtte eg laste ned noen av programmene på nytt, og siste utfordringa var at printeren ikke gadd adlyde.

Omsider kom IT ansvarlig og fiksa det også, og da kunne eg starte. Men nå hadde hoftene begynt å knirke, så nå var eg på jakt etter krakken min. Har en til avlastning pga crohns, og den trengte eg mer enn noensinne nå. Etter å ha vandra langt om lenge og lenger enn langt, fant eg den godt gjemt under og bak noe greier på en annen avdeling. Da vettu, da var eg ordentlig i gang. Men ikke lenge etter måtte eg dra, for da var det den legetimen eg trodde eg hadde i går.

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Tilbake til virkeligheten, og arbeidstøyet, ja, og legekontoret da.

Hos legen var det bare ei sprøyte med B12, og litt blodprøver for å se hvor vi ligger an med helsa. Likevel tok det litt tid, de hadde oversett navnet mitt på lista, så eg måtte vente litt ekstra. Men altså, om det er eneste feilen kan man neiggu ikke klage! Etterpå dro eg rett hjem og slang meg på sofaen med mine knær og hofter som er 30 år eldre enn meg, mens Doc ordna en nydelig middag. Han kunne også meddele at Tassen er mye bedre nå!

Og forresten så vil eg helt på tampen bare nevne en ny blogg her. KARISREISEBLOGG skrives av ei venninne av oss, hun deler mye av de mange turene til seg og mannen Torfinn. Nå fremover kan det bli spennende å følge med, for de skal gå i fjellene i Frankrike og Spania, nærmere bestemt 80 mil! Kari har lovd å dele masse fra turen, så det blir interessant!

4 kommentarer

Helse19.05.202219.05.2022

Lang tur for blodprøver!

Nå begynner det endelig å lysne litt her. Joda, ute også, men eg tenkte først på denne bringa mi eg da. Ikke bare gjør smeltetablettene underverker, men eg fikk også en hyggelig tlf fra Ahus en dag. Du kan muligens erindre i det fjerne at eg skulle hatt en time hos gastrolege forrige uke og at den ble utsatt til august? Eg ble satt på venteliste og har fått ny time i morgen alt. Fikk hjelp sist uke, men da var det litt akutt. Crohns er jo noe dritt, bokstavlig talt.

Er ikke gratis å være kronisk syk selv om man har frikort, parkering koster også sin del.

Møkka med disse timene er at blodprøver må tas en dag i forveien, så eg måtte dra ned i dag også. Med dagens dieselpriser er ikke det moro, og det går også ut over jobben, men det kunne ikke gjøres hos fastlegen. Helt tullete. Vel vel, eg dro fra jobben ved lunsjtider, fikk levert to glass og vendte grillen oppover igjen.

På vei hjem synes eg å skimte ei mørk sky, men først da køen sto bom stille skjønte eg det ikke var drittvær, så eg ringte Doc for å advare om kø og eventuell ulykke. På Skedsmo sleit en brannbil med å komme inn på veien, for det var nok av egoister som kjempa om plassen. Eg la meg midt mellom filene før akselerasjonsrampen og bremsa ned, sånn at brannbilen fikk plass, og det tok litt tid før bilene lenger frem brukte speilene sine.

Lærer ikke folk sånt på kjøreskole? Å sjekke speil ofte og slippe frem utrykningskjøretøy? Jo mer ego du er, jo lenger tid tar det før veien åpner.

Fikk det med på dashcam, men av hensyn til både involverte og norsk lov deler eg ikke bilde eller video av selve ulykka.

Denne skya ble mørkere og større for hver meter eg rulla oppover, og da eg kom til Berger fikk eg se at det brant i en bil i sørgående bane. Dette var i sørgående felt, og alle nødetatene var på stedet, de hadde helt sikkert kontroll på situasjonen. Det merkelige var at i det den nordgående køen passerte bilbrannen gikk det fra 20 til 100 på et blunk. Er folk så uhorvelig nysgjerrige at de må ned i 20 og lage kø til langt forbi Olavsgaard? Helt utrolig det der fenomenet glanekø.

Etter en inspirasjonstur innom butikken for middag og saft kom eg meg omsider hjem. Der var Doc, som forøvrig hadde passert den brente bilen like etter meg. Han jobber jo nedi streeten der, og hadde tatt en annen vei som kom ut på Berger hvor køen oppløste seg. Da han passerte hadde de fått slokt brannen, så nødetatene er jammen sangen effektive! All ære til de!

4 kommentarer