Husker knapt nok hva eg gjorde i morges og når eg slo opp øynene, var nærmest i koma da Tassen hoppa opp i senga, og like fjern da eg seig slapt ned trappa. Synes å minnes eg god frokost, så da må Doc ha servert egg og bacon. Han dreiv å vimsa hvileløst rundt i hus og hage ei stund, før han satte seg i bilen og kjørte, hadde noen ærend og måtte inn igjen til legen.
Akkurat her var det antydning til trekk!
Eg gikk hvileløst rundt her hjemme og prøvde å finne den svaleste plassen på tunet, og det uten videre hell. Greit nok at damer i slekta mi har kommet i overgangsalderen tidlig, men at eg i en alder av 37 ikke fikser skyggen på 22 grader, det er litt skummelt. Neida, tror ikke det er overgangsalderen, kan sikkert skylde long covid for dette også.
Fikk tatt et kult bilde da eg gjemte meg i skyggen bak hekken da
Omsider kom Doc hjem, da med noen kabler hengende fra skjorteerme. Han skal gå med blodtrykksmåler til i morgen. Bad han prøve å spise litt mindre salt og fett, men fikk bare «ugh ugh» til svar. Nei vel, han får gjøre som han vil, voksen gutt og alt det der. Da gjør eg som eg vil også, er ikke verre.
Ut på ettermiddagen skulle Doc og Tassen rusle ei stripe så Tassen fikk gå på do, og da det deo ut litt vel lenge skjønte eg at naboen hadde bydd på frisk kald drikke, ja, til både mann og hund. Eg kunne ikke gjøre annet enn å fullføre to påbegynte poser med chips, og to halvspiste dip’er. Det gikk jo tross alt en halvdårlig film på titteboksen. Og det beste? Eg slapp gå siste turen, for den tok Doc på vei hjem fra naboen!
Fy flate! Eg lå på senga og titta på tlf litt i går kveld, Doc hadde sovna. Plutselig fikk eg se noe merkelig på skjermen, skjønte det ikke helt med en gang, men da det gikk opp for meg tok det et tidelssekund før eg sto i senga og lyset var slått på, mens eg skreik til Doc; EDDERKOPP!!! Jepp, han måtte pent våkne og ta den bort for meg, så pinglete er eg. Og den som ikke fikk sove, jo det var meg!
Klar for legekontoret – igjen!
Fikk nok sove til slutt, for eg våkna dautrøtt i morges, og måtte skynde meg kraftig. Kunne ikke komme for seint til legetimen! Hoppa i dusjen, tok på ei bukse, og DENNE toppen. På legekontoret ble eg møtt av fastlegen min, som nå var ferdig med sommerferie, og han undersøkte meg nøye. Lytting på hjerte og lunger, blodtrykk, puls og surstoff, deretter fire glass blod og ekg. Han konkluderte med at dette kunne nok vare i noen mnd, og sykemeldte meg i fire nye uker.
Begynner å bli vant til disse elektrodene. Derfor Electric slide er eneste linedance eg husker?
Fikk med et opptreningsprogram, men med beskjed om å ikke begynne helt enda, det er for tidlig å utfordre lungene. Ja, da er eg tilbake på sofaen da. Vel, eg måtte ikke glemme å bevege meg litt forsiktig, så turene med Tassen måtte eg fortsette med. Jo, de hadde eg nok fortsatt uansett, Tassen må også drite, hvilket han ikke gjør i egen hage.
Sånn ellers går det lugnt for seg her. Vi spiste taco til middag. Det vil si, vi bruker fajitas kryddermiks i stedet, for den er mye bedre. Og restene passer sammen med resten av gårsdagens Mac&cheese i med ost på i ovnen i morgen. Kreativ latskap kalles det, når vi planlegger middag så det blir enkelt siden.
Alle par har sine ting som gjør de «best», mens vi er faktisk bare best. Man ser jo det er så poppis med par som trener sammen nå, vi er nok ikke helt der. Ikke går vi på opera eller teater, som mange par gjør, heller. Selv om vi har felles interesse på de fleste områder er vi nokså ulike på mange punkt, men det er jo akkurat der vi utfyller hverandre.
Det mange kanskje ikke har fått med seg er at Doc har høyt blodtrykk, ja man kan vel si det sånn at Carl Reverud (Mot i brøstet og Carl & Co) er bare en kattunge i forhold. Og Dask har alltid slitt med lavt blodtrykk, så når presten sa i bryllupet at vi skulle bli «ett», da gikk jo dette naturlig opp i opp.
I tide
Mens Doc alltid er klar minst en time før vi skal noe, kan Dask vente til det er 20 min igjen før dusjen settes på. Uansett om det er jobbmøte, legetime, besøke familie, eller møte en kamerat, er alltid Doc punktlig. Det verste han vet er å komme for seint. Dask prøver jo også å unngå å komme for seint, men er nok en god dose mer bedagelig anlagt. Doc har nå lært å drøye litt, og Dask kommer mye mindre for seint enn før.
A/B menneske
Dask kan fint holde seg våken til langt på natt, men uansett hvor tidlig hun legger seg er hun like forbanna trøtt om morgenen. Mens Doc fint kan sovne midt i en skikkelig god film så fort klokka nærmer seg 23, og han er stort sett alltid først oppe om morgenen. Like blid og glad. Men så våkner gjerne Dask til arme riddere eller egg og bacon, og blir fort like blid.
På kjøkkenet
Doc elsker jo å lage mat, og han er virkelig flink til det også. Altså noe Dask ikke kan skryte på seg, men hun er desto bedre på å spise all den gode maten Doc lager da. Det kan man vel egentlig se på de runde kantene hennes.
På langtur
Når vi skal på tur med campingvogna, på hytta, eller over fjellet til slekt og venner i vest, da er det alltid Doc som kjører. Han er nemlig livredd for å sitte på, det gjelder ikke bare med Dask, men uansett hvem som kjører. Var nok derfor han ikke turte sitte på i Boben i Lillehammer (Sesong 2 Norske rednecks). Heldigvis for Dask at hun synes det er helt topp å sitte på, da kan hun ta bilder og blogge, og rett og slett slappe av.
Tur med bikkja
Her sliter vi litt, vi er nemlig like mørkeredd begge to. Når vi er på hytta lufter vi derfor Tassen sammen, der finnes det ikke annet lys enn lommelykt. Hjemme har vi en fin ordning at en går om morgenen og en går om kvelden, og turene på dagtid bytter vi på.
Likheter
Men ja vi har også mange likheter. Vi liker det enkle livet på bygda, vi liker den gode gamle countrymusikken, og vi begge hadde interesse for viktorianske antrekk lenge før vi møttes. Det å dresse oss opp på en skikkelig bygdefest med god countrymusikk, en tur med campingvogna, ja til og med litt luksus i utlandet av og til, er noe av hva vi liker å finne på sammen. Og begge brenner for Superselma, og den jobben de gjør.
Empati og kjærlighet
På dette punktet kan vi vel si at det er svært få par som har fulgt hverandre like mye på legevakt og sykehus som vi har gjort. Det sier vel litt om samholdet vårt? Joda, vi støtter hverandre så klart ellers også, derfor er vi faktisk bare best.
