Har du noengang kjent på en form for vinterdepresjon? Det blir vel egentlig feil å kalle det depresjon når man bare ikke liker vinteren, for en depresjon går så mye dypere. Heldigvis har eg aldri opplevd depresjon før, men eg må ærlig si at det føles som denne vinteren har vart i tre år snart, i alle fall etter i morges. Vanligvis er det Doc som starter alt i mai med å grue seg til vinteren, og fortsetter gjerne med å poengtere at det er dritt med vinter helt til mars. Men i dag har eg nok tatt igjen med klagingen her.
Det at vi ikke har hatt så mye snø er ikke det verste, hallo liksom, eg er oppvokst i havgapet på Vestlandet, hvor det sjelden rekker å komme 10 cm før det smelter. Og i dag kom det ca 2,7 cm snø her da, og det har bikka -11 på termometeret. Nå som det så ut til å gå mot vår var det et slag i trynet. Joda, eg vet veldig godt at det fortsatt kan dale ned mengder av frosset regn helt til mai, men akkurat nå heia eg litt på denne globale oppvarminga for å slippe å måtte starte bilen en halvtime før avreise.
Eg som ikke får øyner før eg virkelig må, løper vanligvis ut i morgenkåpa før eg går på badet. Nå er morgenkåpa mi fra wish, ergo litt for liten og tåler dårlig å bli vaska. Dermed henger den ikke så godt på kroppen.
I dag var eg ute og starta bilen ca 07.20, samtidig som skolebussen kjører forbi. Eg løp ut, fikk starta bilen, og da eg snudde meg for å løpe inn igjen, kom denne bussen selvsagt kjørende. Tror du ikke morgenkåpa blåste opp så eg blottla meg for elevene på bussen da?!? Heldigvis var den knytt i livet, så det var bare ei godt utvaska truse som kom til syne. Det var pinlig nok både for meg og alle skoleelevene som sikkert fikk dette med seg. Hørte latter fra nærmeste busstopp, men om det var av meg vites ikke. Eg skal i alle fall kjøpe meg den morgenkåpa HER, til den prisen bør den virkelig tåle et lite vindkast!
Nei takke meg til sommeren!
