Da vi sto opp i dag skinte sola, enda det var meldt mye regn, så det ble shorts i dag også. Kalenderen sier jo fortsatt sommer. Inne hadde mamma og pappa lagd frokost til hele gjengen, med eggerøre, bacon og litt forskjellig annet. Er så herlig å komme hjem, selv om vi har alt i bobilen ordner de mat og alt. Det eneste vi trenger å gjøre er å hjelpe til å rydde etterpå.
Mine herlige slektninger fra USA; Julia, Karen, Roger, og meg. (If you see this, love you guys!)
Etter frokost lånte vi en bil for å kjøre og bytte gass til bobilen, og så handla vi litt. Da vi kom tilbake kom regnet, så vi satte oss i gapahuken. Våre slektninger fra Chicago, mamma og pappa, «Leieboeren» og Jan, og vi. Det ble litt kaldt selv for meg, er riktig nok norsk, men tydeligvis ikke viking. Og da eg hadde tatt på meg bukse fyrte de opp gassovnen, så da ble det god temperatur.
Middagen i dag ble hjort i brun saus, med alt man kan tenke seg av tilbehør. Våre gjester måtte få smake et skikkelig hjemmelaget norsk måltid, og dette var det faktisk søstrene mine som sto for. Tror alle likte det, for det ble nesten helt stille rundt bordet. Vi viste de forresten den norske armen, hvor vi strekker oss etter det vi vil ha i stedet for å sende det.
De hadde med gaver til alle, se på de morsomme øredobbene og løsneglene eg fikk. De fikk også gaver av oss.
Desserten ble Irish coffee og strawberry daiquiri, helt perfekt og aldri feil. Og siden har vi sittet og skravlet om alt mulig. Vi har lært de noen artige norske uttrykk som gullhår i rompa, og Doc prøvde å lære de litt dialekt fra Odalen, men ikke engang vi som kan norsk skjønte stort av det da. Sånn ellers har eg brukt opp buksene mine, for de gangene eg har gått med Tassen har det regna mye. Godt eg har mange kjoler med!
I morgen reiser Julia, Karen og Roger tilbake til Chicago, og vi sitter igjen med et inntrykk av hvor fine, gode og morsomme slektninger vi har. Og nå har vi enda mer lyst på en ny tur over dammen, vi vil jo besøke de også!
Ja eg er ekte stril, altså øyfolk utenfor Bergen. Definisjonen på en stril har blitt tolka på flere måter, men den mest vanlige skal du få her; Bor du/eller er oppvokst på en øy utenfor Bergen, i den avstand at du i løpet av ett døgn kan ro inn til fisketorget, dytte unna bergensere for å selge dine varer fra egen gård, drikke deg full på overskuddet og gjerne slå ned en bergenser før du ror hjem – da er du en stril. For ordet stril kommer nemlig av ordet strid. Strilene var stridig mot bergensere, så for Guds skyld; ALDRI kall en stril for bergenser, da er hele inntrykket av deg som person ødelagt.
Områdene utenfor Bergen betegnes derfor som strilalandet. Her har vi samme tonefall som bergensere, men langt fra samme ord, setningsoppbygginger, bøyninger og endelser på språket. Eg vil her prøve å gi deg innblikk i språkforskjellene til bybanen og stril.
Forbindelsen mellom bymann og stril, Nordhordlandsbrua
Her kommer noen eksempler på forskjellig ordbruk, og som du ser er det en del store betydelige forskjeller på uttalelsen.
Bergensk – Strilamål
ont – ilt
hunkatten – kjetto
strikkesokker – spøtalesta
genser – jomper
buksen – brokje
noe/nåkke – onkartn
poteter – pote
forbauset – øvegøven
Kuene – kjydna
linedance – rekkjetråkking
halen – rovo
ut av – or
Av ordbøyelser og endelser er det også stor forskjell, hunkjønnsord får av og til en O til slutt på strilalandet, og ellers er det vel store og små forskjell på de fleste endelser.
Bergensk – Strilamål
jenten – jento
humlen – homlo
å være – å vera
dyrene – dyrna
nøtter – net
har gått – har gje
bilene – bilane
stuen – støvo
stranden – strandæ
hoppende – hoppandes
hun kysset han – ho kjøste han
Musikken på strilalandet blir gjerne beregna som “bryggesjau”. Det kan være sjømenn som har skrevet viser til havs, kystfolket inspirert av havet, bygdetullinger som spiller på de lokale bryggedansene. Johannes Kleppevik har en del fine viser, han synger selvsagt på sin dialekt fra Sund på søre Sotra, noe som passer de fleste striler. Så har vi jo morobandet Ausekarane, de reiser rundt og har show på strilalandet og i “bydn”. De hedrer jo Kleppevik, men har mye artige låter selv. Dette er ein typisk strilagjeng, og legg merke til “palahuena” deres, slike må alle ekte strilamannfolk ha. Doc har selvsagt fått ei av mine foreldre 🙂
Da har du kanskje lært nå at, hører du noen med tonefall fra bergensområde, spør HVOR dem er fra, og ikke om dem er fra Bergen. Da sparer du noen for unødig adrenalinforbruk. Men skulle du ha flere geniale eksempler på språkforskjellen her, legg de gjerne inn i kommentarfeltet under.
Slenger med til sist; Amalie Skrams beskrivelse av strilene er vel hvordan en typisk bergenser ser på oss, uten at dem tenker over hvor brautende dem er selv.
Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.
