BYMANN OG STRIL

Ja eg er ekte stril, altså øyfolk utenfor Bergen. Definisjonen på en stril har blitt tolka på flere måter, men den mest vanlige skal du få her; Bor du/eller er oppvokst på en øy utenfor Bergen, i den avstand at du i løpet av ett døgn kan ro inn til fisketorget, dytte unna bergensere for å selge dine varer fra egen gård, drikke deg full på overskuddet og gjerne slå ned en bergenser før du ror hjem – da er du en stril. For ordet stril kommer nemlig av ordet strid. Strilene var stridig mot bergensere, så for Guds skyld; ALDRI kall en stril for bergenser, da er hele inntrykket av deg som person ødelagt.

Områdene utenfor Bergen betegnes derfor som strilalandet. Her har vi samme tonefall som bergensere, men langt fra samme ord, setningsoppbygginger, bøyninger og endelser på språket. Eg vil her prøve å gi deg innblikk i språkforskjellene til bybanen og stril.

Her kommer noen eksempler på forskjellig ordbruk, og som du ser er det en del store betydelige forskjeller på uttalelsen. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Bergensk – Strilamål 

ont – ilt

hunkatten – kjetto

strikkesokker – spøtalesta

genser – jomper

buksen – brokje

noe/nåkke – onkartn

poteter – pote

forbauset – øvegøven

Kuene – kjydna

linedance – rekkjetråkking

halen – rovo

ut av – or

Av ordbøyelser og endelser er det også stor forskjell, hunkjønnsord får av og til en O til slutt på strilalandet, og ellers er det vel store og små forskjell på de fleste endelser.

Bergensk – Strilamål

jenten – jento

humlen – homlo

å være – å vera

dyrene – dyrna

nøtter – net

har gått – har gje

bilene – bilane

stuen – støvo

stranden – strandæ

hoppende – hoppandes

hun kysset han – ho kjøste han

Musikken på strilalandet blir gjerne beregna som “bryggesjau”. Det kan være sjømenn som har skrevet viser til havs, kystfolket inspirert av havet, bygdetullinger som spiller på de lokale bryggedansene. Johannes Kleppevik har en del fine viser, han synger selvsagt på sin dialekt fra Sund på søre Sotra, noe som passer de fleste striler. Så har vi jo morobandet Ausekarane, de reiser rundt og har show på strilalandet og i “bydn”. De hedrer jo Kleppevik, men har mye artige låter selv. Dette er ein typisk strilagjeng, og legg merke til “palahuena” deres, slike må alle ekte strilamannfolk ha. Doc har selvsagt fått ei av mine foreldre 🙂

Da har du kanskje lært nå at, hører du noen med tonefall fra bergensområde, spør HVOR dem er fra, og ikke om dem er fra Bergen. Da sparer du noen for unødig adrenalinforbruk. Men skulle du ha flere geniale eksempler på språkforskjellen her, legg de gjerne inn i kommentarfeltet under.

Slenger med til sist; Amalie Skrams beskrivelse av strilene er vel hvordan en typisk bergenser ser på oss, uten at dem tenker over hvor brautende dem er selv. 

Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.

#stril #bygd #bergen #mål #språk #dialekt