BYMANN OG STRIL

Ja eg er ekte stril, altså øyfolk utenfor Bergen. Definisjonen på en stril har blitt tolka på flere måter, men den mest vanlige skal du få her; Bor du/eller er oppvokst på en øy utenfor Bergen, i den avstand at du i løpet av ett døgn kan ro inn til fisketorget, dytte unna bergensere for å selge dine varer fra egen gård, drikke deg full på overskuddet og gjerne slå ned en bergenser før du ror hjem – da er du en stril. For ordet stril kommer nemlig av ordet strid. Strilene var stridig mot bergensere, så for Guds skyld; ALDRI kall en stril for bergenser, da er hele inntrykket av deg som person ødelagt.

Områdene utenfor Bergen betegnes derfor som strilalandet. Her har vi samme tonefall som bergensere, men langt fra samme ord, setningsoppbygginger, bøyninger og endelser på språket. Eg vil her prøve å ri deg innblikk i språkforskjellene til bybanen og stril 😜

Her kommer noen eksempler på forskjellig ordbruk, og som du ser er det en del store betydelige forskjeller på uttalelsen. 

BergenskStrilamål 

ont – ilt

hunkatten – kjetto

strikkesokker – spøtalesta

genser – jomper

buksen – brokje

noe/nåkke – onkartn

poteter – pote

forbauset – øvegøven

Kuene – kjydna

linedance – rekkjetråkking

halen – rovo

ut av – or


Av ordbøyelser og endelser er det også stor forskjell, hunkjønnsord får av og til en O til slutt på strilalandet, og ellers er det vel store og små forskjell på de fleste endelser.

BergenskStrilamål

jenten – jento

humlen – homlo

å være – å vera

dyrene – dyrna

nøtter – net

har gått – har gje

bilene – bilane

stuen – støvo

stranden – strandæ

hoppende – hoppandes

hun kysset han – ho kjøste han

 

Musikken på strilalandet blir gjerne beregna som “bryggesjau”. Det kan være sjømenn som har skrevet viser til havs, kystfolket inspirert av havet, bygdetullinger som spiller på de lokale bryggedansene. Johannes Kleppevik har en del fine viser, han synger selvsagt på sin dialekt fra Sund på søre Sotra, noe som passer de fleste striler. Så har vi jo morobandet Ausekarane, de reiser rundt og har show på strilalandet og i “bydn”. De hedrer jo Kleppevik, men har mye artige låter selv. Sånn for å visa litt kor nydelig det er på strilalandet legger eg ved en artig sang av Ausekarane. Dette er ein typisk strilagjeng, og legg merke til “palahuena” deres, slike må alle ekte strilamannfolk ha. Doc har selvsagt fått ei av mine foreldre 🙂

Har du enno ikkje høyrd didne songen e da jaggu på høg ti!

 

Da har du kanskje lært nå at, hører du noen med tonefall fra bergensområde, spør HVOR dem er fra, og ikke om dem er fra Bergen. Da sparer du noen for unødig adrenalinforbruk. Men skulle du ha flere geniale eksempler på språkforskjellen her, legg de gjerne inn i kommentarfeltet under 😉

 

Slenger med til sist; Amalie Skrams beskrivelse av strilene er vel hvordan en typisk bergenser ser på oss, uten at dem tenker over hvor brautende dem er selv 😜 

Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.

       

 

Gløym ikkje konkurrans’n vår

Sjå gjedna på rest’n tå bloggen 

Festivalvest fø salg

#stril #bygd #bergen #mål #språk #dialekt

10 thoughts on “BYMANN OG STRIL

  1. Heilt klart. Stolt av min strilebakgrunn. Synd Sotra blei “ødelagt” av bergensere.
    Fortsatt er halve slekta mi der borte i vest😊

  2. Eg er indresogning,og har sjølv vore sambuar med ei striladama i 5 år .Har ikkje angra eit sekund.😎😎

  3. Hei!
    Jeg skrev noe her:
    https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/29402
    om ordet “fotelanke”.
    Ettersom den språklige koryfeen i forumet forklarte at ordet ikke fantes på norsk konkluderte jeg med at “fotelanke” måtte være strilamål.
    For jeg husker jo morsmålet mitt, jeg lærte da jeg var liten. Sjølsagt! Et søk på nettet viste faktisk også at ordet “fotelanke” ble brukt av noen åpenbare striler.
    Noen i forumet reagerte derimot voldsom på min forklaring at “fotelanke” antakelig var beste “bergensk strilamål” (se diskusjonen).
    Har dere en forklaring på dette til meg =8-?
    Er det fordi østlendinger ikke liker stril?
    Eller er det fordi jeg brukte ordene “bergensk” og “stril” i sammenheng. Noe jeg kanskje ikke burde gjort?
    Eller eksisterer kanskje ikke ordet “fotelanke” likevel?
    Mange takk!

  4. Bjarne: Hei!
    Dette har ikke eg noe fasit på, men har hørt ordet bli brukt av både bymann og stril, så akkurat den der er eg litt usikker på selv.
    Eneste eg kan si med sikkerhet er at bymann og stril ikke må forveksles selv om noen ord og uttrykk kan være like 😉

  5. Skulle bare til å si mange takk! Dermed er det i hvert fall bevist at ordet eksisterer! Måtte det nå være “strilsk” eller ikke ;-). Ingen skal jo få lov å ta fra oss de fine ordene som finnes på bergensk 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top