Derfor havna eg på Østlandet!

Denne uka skjer det fryktelig, ja faktisk helt ekstremt lite. Fantastiske ingenting, som forsvaret sier. Bare magen som overrasker innimellom, men det stoppes med disse HER. Derfor tenkte eg det kunne passe med en liten historie. Vi får jo ofte spørsmål om hvorfor en stril havna på Østlandet, hvordan eg takler det, og hva eg savner fra ville Vestlandet.

Eg har flytta litt rundt i voksen alder, på jakt etter lykken. Kan vel med en gang si at begge mine adresser innenfor bergen kommune ble rimelig kortvarig, selv om de var helt på utkanten. Det var for nære by’n, og det var for mye folk.

Fra min tid i Lærdal

Men da ei venninne flytta til Sogn og Fjordane ble vi enige om at denne urolige sjela mi skulle søke jobb og flytte etter. Og jobb ble det på en solcellefabrikk, så eg måtte da selvsagt si opp min stilling på smelteverket til Rolls Royce i Åsane, fant fort et hus eg kunne leige i Lærdal, og så var alt klart! Mens eg bodde der ble eg kjent med en gjeng på Østlandet, det var jo ikke mer enn fire timer i bil for å bli med de på fest.

Lykken varte dog kort i Lærdal, da den kommunen stort sett bestod av et veikryss og en tunnel. En mellomting ville nok passe meg bedre, så i påvente av en god ide flytta eg hjem til Radøy – den grøne øya. Pussa så opp kjelleren hos muttern og fattern og lagde leilighet der, men her ble eg bare i to mnd før eg flytta over til en i den gjengen på Østlandet. Han hadde tross alt lovd gull og grønne skoger.

At han var en cowboy kan betviles, men han likte USA og countrymusikk. Det holdt for meg i starten, men så gikk eg nok på en real smell. Skjønte etterhvert at vi fungerte ikke sammen, nei der skulle han fungere og eg adlyde. Dette var verken gentleman eller cowboy, ingen gull, og i alle fall ikke grønne skoger, så eg kjøpte leilighet uten å si noe, og kunne flytte lykkelig for meg selv tre år seinere. Ja etter litt om og men, rusk og rask, men desto mer lykkelig singel.

Det stod vel bare om tid før det bare plutselig skulle bli oss!

God jobb hadde eg fått, og i tillegg blitt kjent med masse folk på Østlandet, så det var ingen tvil om eg skulle fortsette å bo her. Brått ble eg med på innspilling av en noget rølpete TV serie, hvor Doc også var med, vi likte overhode ikke hverandre, og resten av historien kjenner dere vel?

Noe av det beste eg vet, men det blir litt for sjelden…

Kløfta vs Radøy, eller Øvre Romerike vs Nordhordland, det kan ikke sammenlignes. Nordhordland har sjøen, familien og venner som eg savner fryktelig mye, men samtidig er stedet som en ballong hvor Nordhordlandsbrua er tuten. Det er langt å kjøre til alt. Eg fikk nesten klaustrofobi av å bo der, bare havet var åpent. Mens her på Kløfta er det helt fritt, og vi har mange veivalg. Og så har eg svigerfamilien her, de har eg virkelig vært heldig med! Her har eg virkelig funnet roen.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

BYMANN OG STRIL

Ja eg er ekte stril, altså øyfolk utenfor Bergen. Definisjonen på en stril har blitt tolka på flere måter, men den mest vanlige skal du få her; Bor du/eller er oppvokst på en øy utenfor Bergen, i den avstand at du i løpet av ett døgn kan ro inn til fisketorget, dytte unna bergensere for å selge dine varer fra egen gård, drikke deg full på overskuddet og gjerne slå ned en bergenser før du ror hjem – da er du en stril. For ordet stril kommer nemlig av ordet strid. Strilene var stridig mot bergensere, så for Guds skyld; ALDRI kall en stril for bergenser, da er hele inntrykket av deg som person ødelagt.

Områdene utenfor Bergen betegnes derfor som strilalandet. Her har vi samme tonefall som bergensere, men langt fra samme ord, setningsoppbygginger, bøyninger og endelser på språket. Eg vil her prøve å gi deg innblikk i språkforskjellene til bybanen og stril.

Forbindelsen mellom bymann og stril, Nordhordlandsbrua

Her kommer noen eksempler på forskjellig ordbruk, og som du ser er det en del store betydelige forskjeller på uttalelsen. 

BergenskStrilamål 

ont – ilt

hunkatten – kjetto

strikkesokker – spøtalesta

genser – jomper

buksen – brokje

noe/nåkke – onkartn

poteter – pote

forbauset – øvegøven

Kuene – kjydna

linedance – rekkjetråkking

halen – rovo

ut av – or

Av ordbøyelser og endelser er det også stor forskjell, hunkjønnsord får av og til en O til slutt på strilalandet, og ellers er det vel store og små forskjell på de fleste endelser.

BergenskStrilamål

jenten – jento

humlen – homlo

å være – å vera

dyrene – dyrna

nøtter – net

har gått – har gje

bilene – bilane

stuen – støvo

stranden – strandæ

hoppende – hoppandes

hun kysset han – ho kjøste han

Musikken på strilalandet blir gjerne beregna som “bryggesjau”. Det kan være sjømenn som har skrevet viser til havs, kystfolket inspirert av havet, bygdetullinger som spiller på de lokale bryggedansene. Johannes Kleppevik har en del fine viser, han synger selvsagt på sin dialekt fra Sund på søre Sotra, noe som passer de fleste striler. Så har vi jo morobandet Ausekarane, de reiser rundt og har show på strilalandet og i “bydn”. De hedrer jo Kleppevik, men har mye artige låter selv. Dette er ein typisk strilagjeng, og legg merke til “palahuena” deres, slike må alle ekte strilamannfolk ha. Doc har selvsagt fått ei av mine foreldre 🙂

Da har du kanskje lært nå at, hører du noen med tonefall fra bergensområde, spør HVOR dem er fra, og ikke om dem er fra Bergen. Da sparer du noen for unødig adrenalinforbruk. Men skulle du ha flere geniale eksempler på språkforskjellen her, legg de gjerne inn i kommentarfeltet under.

Slenger med til sist; Amalie Skrams beskrivelse av strilene er vel hvordan en typisk bergenser ser på oss, uten at dem tenker over hvor brautende dem er selv. 

Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.

       

#stril #bygd #bergen #mål #språk #dialekt

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top