Litt sånn som servelaten tre dager over best før datoen blir kastet selv om den fortsatt er like god, blir også mennesker kasta ut av samfunnet. Er det virkelig sånn at når man er blitt 2-3 år over 50 blir man sett på som en servelat, som ikke er god nok til matpakka, og blir kassert? Er man ikke lenger dugandes? Det lurer jeg litt på.
Fortsatt god etter stemplingsdato!
Har dessverre vært uten jobb litt over et år nå, og har søkt på utrolig mange, jeg har masse erfaring i flere typer yrker. For meg virker det som om man allerede har gått ut på dato etter fylte 50, for i de aller fleste tilfeller får man ikke en gang en tilbakemelding, og når man sjekker ser man faktisk at jobbene blir besatt av de som er langt under min egen alder. Kanskje fordi man heller satser på de yngre som er litt mere i startgropa. Dem trenger jo jobb dem også, men jeg kjenner jeg mister litt motet.
Litt tørr i kanten, men fortsatt fullt brukbar!
Er det flere som har har merket det, eller er det bare meg? Greit det er litt færre ledige stillinger nå, men uansett litt spesielt at man ikke får napp etter så mange søknader. Gjelder dette andre ting enn arbeidslivet også? Har man virkelig blitt en kassert servelat? I så fall er det diskriminering av alder. Jeg er uansett lei av å gå hjemme og vente på svar jeg aldri får. – Doc
En ting som har irritert meg i lang tid, i mange år faktisk, det er at det er så og si umulig å finne klær i passende størrelser. Skal eg ha ei bukse som ikke ser merkelig ut på meg, ja, da må eg frem med de store sedlene. Det er dritt når det finnes så mange bukser til bare noen hundrelapper, og at flere motebutikker opererer med en maxlengde på beina.
(Etter mange kommentarer nå med tips om andre butikker som har lange nok, eller andre som har funnet lange nok bukser i disse butikkene, må eg presisere at selv om andre butikker fortsatt har lange nok bukser er det ikke lange nok i de butikkene eg vil handle i. Eg har spurt mange butikker, og de sier selv at en må gå til andre kjeder eller handle på nett. Det er ikke godt nok. Har de buksene på nett bør de ha de i butikk også)
De to eksemplene eg har valgt å dra frem er ikke de eneste, men de er vel de mest utbredte. Cubus og Carlings. Begge har fine klær, begge har greie priser, men ingen av de har bukser lenger enn 32 tommer i butikk, i alle fall ikke i de buksene eg vil ha. (De har av og til noen få modeller med litt lengde på nett bare)
Buksa er fra Cubus og 32 i lengde, det ser jo bare helt noldus ut, som om det mangler noe.
Eg er kanskje ikke superhøy, men eg ruver 170 over bakken på sokkelesten, er kort i livet, og har lange bein. De ser kanskje ikke så lange ut etter å ha levd litt for godt i mange år, men de er lange nok til at alle bukser fra Cubus og Carlings ser ut som høyvannsbukser på meg.
Eg har sett mange diskusjoner, ja, til og med TV programmer om hvor vanskelig det er for store jenter å handle, at de føler seg diskriminert av de store kjedene, men aldri sett noen snakke om lange bein. Det er jo faktisk diskriminering på lik linje. Derfor tar eg den kampen og tar det opp her.
Buksa gjør meg definitivt større enn eg er.
Det er ingen hemmelighet eller ny ting at man ser tjukkere ut i bukser som er litt for kort, og eg som ikke er en sylfide ser dobbelt så stor ut i sånne bukser. Til og med de flotteste modellene mister liksom litt av de lange flotte beina når de går i bukser til rett over ankelen. Selv om det av og til er trendy er det jo ikke pent, dessuten er man alltid kald på anklene og leggene vinterhalvåret.
Blir jo lekkert med røde Trysilsokker da…
Skal eg ha bukser til min lengde, som er 34-36 tommer i lengde, da må eg ofte ut med 1500-2000 kr. Det er jo hovedårsaken til at eg sjelden går i fine bukser. Og da lurer eg jo litt på, er det meningen at bare de som er kort i lortefallet som skal få føle seg fin og fortsatt ha råd til Zalo? Kunne det vært en ide for disse butikkene å ta inn lengre bukser? Eg nekter å tro at eg er eneste i Norge med lange bein, så det vil jo bli solgt.
