Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

 

Snap/Insta

Leieboeren ropte på elgen!!

Da er vi midt i uka igjen, og foruten om at kollega klarte å skrive helt feil årstall (2030) så eg ble redd eg hadde gått glipp av mitt eget 40 årslag, har det vel egentlig ikke skjedd så mye spennende. Det går over all forventning med leieboeren, vi bytter søsterlig på sofakroken, og ellers merker vi knapt hverandre. Ja bortsett fra når Doc prøvde å skremme henne, men røpte seg med en promp da. Velkommen til vår hverdag!

Det positive med denne leieboeren er jo at eg faktisk får litt motivasjon til trim. Hun lever i den oppfatningen av at det er lurt å holde seg i form, noe eg ikke har vært så flink til. Da kan det jo være greit å få et realt spark bak, så eg kommer i gang med denne vektreduksjonen. Den har eg for så vidt vært i startfasen av nå i halvannet år. I dag bestemte leieboeren oss dermed for å gå tur, eg måtte bare kle på meg og dilte lydig etter.

Litt mørkeredd og klar med maglite i tilfelle elg eller ulv! (Forresten sjukt bra kamera på nye iPhone)

Vi starta med friskt mot. På med stilongs, lue, skjerf, hansker og selvsagt high visibility jakker. Det skulle ikke være noe problem selv om det var mørkt, men samtidig var det akkurat dette mørket som ble største utfordringen. Er jo ikke gatelys over alt på bygda, og med et rikt dyreliv her var det greit å ha ei «dadda» (slang for storesøster) med. Vi har vært på tur i tussmørke før vi, men det er en helt annen historie som kanskje får et eget innlegg en annen dag.

Vi bestemte oss for å gå den vanlige skauruta mi, det er jo for det meste åpne jorder rundt. Det første stykket langs veien er det noen gatelys, men det ble brått mørkt etter siste lyset. Videre bortover oppdaga vi at det ikke var så mørkt likevel, det var nesten fullmåne, noe som ga oss mer mot. Fortsatte ut på traktorveien uten noen problemer. Da vi nærma oss skauen begynte Tassen å være noe, han huka seg ned og så mot skauen, men etter å ha speida med DENNE lommelykta gikk vi litt til.

Etterhvert som vi gikk langs denne skauen ble Tassen bare verre, han oppførte seg som om det var noe veldig interessant der. Da fant vi ut at vi hadde gått langt nok. Leieboeren som var någet skuffa over å ikke ha sett noe av dette dyrelivet, begynte å lokke på alle måtene hun trodde man lokka vilt, mens eg holdt på å pisse i buksa i frykt for at en elg plutselig skulle dukke opp. Så vi satte opp tempoet, og før vi visste ordet av det var vi endelig hjemme, uten verken elg eller ulv. Med vel to km gange og høy puls, kan vel dette trygt regnes som godkjent mosjon.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top