Det snudde jaggu brått!

Som nordmenn flest er eg opptatt av været, ja, det er jo liksom vår ting her på berget. Ble derfor kraftig fascinert da eg i morges åpna ytterdøra for å starte bilen. Fønvinden slo meg i fjeset som luften på Las Palmas, og eg måtte se på klokka for å sjekke datoen. Altså 16 grader kl 6 om morgenen 11. oktober, det har ikke eg registrert før, er det rart eg ble usikker på dato? Vel vel, dette er bare bra for kroppen, tenkte eg mens eg gjorde meg klar og kjørte på jobb.

Lykken etter å ha sjekka gradestokken i morges!!

Dagens innsats ble så der, det begynte å murre litt etterhvert, men eg ofra det egentlig ikke store tanken. Etterpå måtte eg innom noen butikker, og kjente at eg ikke kom til å nå dagsmålet mitt på 10 000 skritt, handling måtte skje fort og brutalt. Problemet oppsto da eg ble litt ivrig på Europris. For det første fant eg ei genial strikkeveske til en inflasjonsvennlig penge, men det var også julepynt fra ende til annen. Dette stjal oppmerksomheten min til føttene ikke klarte mer.

Etter å ha glant meg ferdig der betalte eg for strikkeveska og mi nye dørmatte, før eg farta videre på Kiwi med min gjenbrukspose fra Meny. Skulle bare ha noen få ting, men da det begynte å bli komplisert å bevege beina raska eg bare med meg noe og gikk til kassen. Feil kasse! Altså hvor typisk er ikke det? At man velger kasse ut fra hvordan ståa er, og ender med å bli stående på disse klumpføttene fordi noe stopper i den valgte kassen?

Kunne bare ikke gå fra denne! Luksusfellen neste eller?

Omsider kom eg meg hjem til sofaen, og du hendelse hvor godt det var! Med strikketøy i ny strikkeveske, Tassen som logrer villig etter garnet fordi han tror han er katt, og Doc med jernhånd på fjernkontrollen ved siden av. Her ble eg lenge, faktisk helt til kveldsturen med Tassen. Og det var her eg skulle la meg fascinere for andre gang i dag; mens eg nærmest ble slått ut av varmen i morges, holdt eg nå på å fryse på meg lausunger. Skjønte hvorfor bare det å gå hadde vært en utfordring i dag. Væromslaget!

 

Snap / Insta

En hard dag i går også!

Jaggu, da er vi tilbake i normalen. Vi var vel hjemme rundt 2 natt til i går, etter to fly, tre tog og fire busser, hvor det eneste som ikke var i rute var togene og bussene i Norge. Skreiv litt mer om det HER. Det vil si, bussen fra Kløfta og hjem var right on time, så vi måtte løpe for livet fra toget. Men gjett én gang om det var godt å vatre seg i egen seng da! Vi gadd ikke dusje engang, og Doc rakk knapt nok få av seg skoene før han klorte seg opp trappa.

Passe sliten etter all reisingen.

Sjefen hadde gitt meg tillatelse til å ta fra timebanken om eg skulle være trøtt i går morges, så alarmen var satt til kl 8 i stedet for 6 som vanlig. Søndagen forlot vi hotellet 8.30, og vi var jo ikke hjemme før nesten 2 på natta. Etter over 17 timer på reisefot med en litt trøblete avslutning, da var det ikke engang aktuelt å prøve å rulle meg ut av senga kl 8. Eg måtte kapitulere, og sendte mld til sjefen, endte med en feriedag i går.

Da vi omsider fikk krøpet ut av halmen var vi sånn passe opplagte, hadde passe vondt i kroppene, og godt sultne med tom brødskuff. Etter å ha summa meg litt, stelt meg og gnidd DENNE rundt øynene for å i hele tatt kunne blunke, dukka det opp noen baguetter som egentlig var utgått på dato. Da de ikke lukta så verst fyrte vi de i ovnen. Frokosten ble helt ok, og etterpå var det klesvask for min del, og Doc begynte på bremserørene på bobilen.

Det måtte bli en liten handletur ut på dagen også, for med bare halvannet fungerende tørkestativ og tre fulle maskiner med klær gikk ikke logistikken opp. Europris hadde tilbud, så eg kjørte dit. Kløfta var utsolgt, men de ringte Jessheim og eg fikk bekrefta at de hadde. Kasta meg i bilen, men på Jessheim hadde de vært utsolgt i flere uker, og de hadde ikke fått tlf fra Kløfta. Hvem av de løy meg rett opp i trynet? Eg stakk direkte til konkurrenten, Jula hadde, og eg fikk hengt opp resten av klærne!

Så ikke veldig våken ut da eg dro i morges, så du kan selv tenke deg hvordan eg så ut i går!

I dag har eg vært på jobb som normalt. Må innrømme det var litt hardt, kjenner det fortsatt i kroppen at eg har reist, stått og gått siden torsdag. La gå, eg trenger den jobben, ikke bare for lønna nødvendigvis, men for rutine og mosjon. Sommeren har vært for god mot livvidden.

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top