Sa eg skulle blogge mindre, men nå kommer jaggu dagens andre innlegg gitt. Ja, eg var med på en artig utfordring her på blogg i sta, bare for moro skyld, og for å bidra til mer farger i klesveien. Fikk du ikke det med deg? Om du er nysgjerrig kan du se det HER.Jobben gikk tåelig greit i dag da, bortsett fra betonggulvet som kan minne om glødende kull og rustne knivblad gjennom verneskoa.
Hvordan få kakemanndeig til å bli pepperkakedeig!
Regnet ga seg i går og gjorde plass for å slippe sommeren tilbake, så i dag var det rake vegen hjem fra jobb. Tid for siste innspurt i sola før ferien, nå skulle dette baconet brunes! Alt var ferdig pakka i går, så det var ikke noe som hasta å gjøre, bare å plassere seg i vater og nyte. Gud som eg elsker sommer! Og forresten så ble det DENNE lakken på negla, for den som lurte.
Nå gleder eg meg så sjukt mye til ferie at det ikke kan beskrives! Det blir en god miks av festligheter, festival, og rein skjær avslapping, og det beste med alt er at vi skal være i bobil i tre uker. Til og med Tassen gleder seg, enda han ikke helt vet hva han går til. Han må nemlig på kennel når vi er på festival. Ellers kan det bli noen opphold på bloggen, men eg oppdaterer så fort eg kan, og følg med på snap og insta! Måtte de fire timene på jobb i morgen gå fort!!!
Nå som eg likevel sitter her og blomstrer i passasjersete kan eg jo fortelle litt om denne artige helga, for den er absolutt verdt å skrive hjem om! Torsdagen landa vi, som nevnt, i Odda på Camp Lothepus. Der skulle Ronny, Svein, Tom og Inez også komme, men da det begynte å bli seint stoppa de på fjellet, og kom heller ned og møtte oss fredags formiddag. Derfra var det tut og kjør med tre flotte gamle bobiler, og den lekre ettroms’n til Marianne.
Klare i Odda!
Turen gikk til Marås på Radøy, for her var det duket for kalas, Runegutten fylte 60 år, og det måtte selvsagt feires med stil. Vi rigga oss til og satte oss ut i sola med de andre som alt var der, nå var vi klar! Det ble naturligvis skåling og skravling ut over kvelden.
Gromjentene som vet å kose seg!
Lørdags morgen var eg oppe før fuglene feis. Du husker sikkert hvor sjukt eg dreit på draget med hårbleikingen i vinter? Jepp, nå skulle dette rottereiret ryddes av hårguruen min! Veronica henta meg, kjøpte frokost til meg, og plasserte meg i en stol i salongen. Fire timer, mye skravling og litt eting seinere var håret mitt skikkelig fint, om eg får si det selv. Eg kjører glatt 54 mil for å gå til en frisør eg er fornøyd med. Veronica på Knarvik frisør altså! Og for å beholde det litt sølvaktige skjæret kjøpte eg DENNE sjampoen etter Veronicas anbefaling!
En kompis kjørte meg tilbake til Marås etterpå, hvor folk satt ute i sola og kosa seg, da måtte jo eg og sette meg i sola. Selve kalaset starta litt over 18, og da gikk Rune en runde og presenterte gjestene. La oss si det sånn; hadde ikke Randi og Rune hatt bobil kunne det blitt tynt i lokalene, var nok en overvekt av bobilvenner der ja.
En passe nervøs Doc, akkompagnert av Frode Aase!
Etter en forbannet god gryterett skulle Doc opp på scenen, gjett om han grua seg! Han hadde nemlig skrevet en sang han skulle synge, samt en tale før gaven han skulle gi. Årlig får mamma og pappa en kalender med bare bilder av Doc, og det har Rune sagt han også ville ha, så jaggu pokker skulle han få det! Han overrakte også en gave fra mamma og pappa, ei T-skjorte med bilde av Rune og den flotte gamle Opelen.
Magne fikk ikke fred da han hadde skjeggolje som lukta svensk godtebutikk!
Utover kvelden var det dans med Never Mind, og da fikk eg en dans med bursdagsgutten hvor pulsklokka ikke klarte å holde følge, og vi måtte ha pustepause. Det ble spretting av korker, og bobler gikk på høykant, juging og løsing av diverse verdensproblemer, men mest dans og latter.
Tusen takk for laget Runegutten, og gratulerer så mye med dagen som faktisk er i dag! Du er en god «onkel», glad i både deg og Randi’en!
Formen i går var så som så, men vi kjørte bare til Gol og ringte etter to kebab før vi la oss. Starta tidlig i morges og er akkurat parkert hjemme nå, med minnebanken proppa av artige og fine øyeblikk med en knusende god gjeng herlige mennesker.
Steike så godt det var med kort arbeidsuke nå, for denne uka har jaggu vært lang! Merkelig hvordan det alltid skal være så travelt at vi sliter oss helt ut før fridager da, hadde jo vært litt kult å kunne være opplagt på sånne dager. La gå, eg skal verken gå i tog eller ha på bunad i morgen, for her måtte planene skrives om i siste liten. Jada, vi hadde nemlig store planer for hele helga.
Vi har uten tvil landets fineste bunader, mørkeblå Nordhordlandsbunad! Her fra 2018.
Tanken var at eg og muttern skulle ha på oss våre Nordhordlandsbunader, Doc og fattern skulle ha like dresser, palahue og pene sløyfer, og så skulle vi cruise rundt i Rolls’n i hele morgen. Og så skulle vi liksom dra til Sverige torsdag, og det var her det hele skar seg. Bolaget er jo selvsagt stengt på himmelspretten, og stengte morosjapper gidder vi ikke bryne oss på flere ganger, det forholde at vi gikk på den smellen skjærtorsdag i påsken.
Nei da dropper vi hele bunaden og Rolls’n, stikker heller innom svigers en tur på rømmegrøt, før vi farter avgårde videre mot harryland i god tid før døra låses. Du vet, svenskene bryr seg ikke stort om norsk grunnlov, og holder derfor oppe som vanlig i morgen. Det er jo topp at vi som ikke er så ivrig på lykkehjul og is heller kan dra til det store utland og ha is i glasset og være lykkelige selv.
Så ja, det er da altså våre planer for morgendagen, den store flotte nasjonaldagen, å stikke over til naboene hvor gresset ikke nødvendigvis er grønnere, men grønne bokser er billigere. Neglene er lakka med DENNE, og bobilen pakkes i morgen tidlig. Jepp, det blir nok en heidundrende feiring på oss likevel!
Gårsdagens feiring gikk aldeles nydelig for seg, Johnny er hakket eldre, men fortsatt like ung til sinns. Det er vel faktisk alle som var der, ung til sinns ja. Det ble jo et heftig drittvær helt ut av det blå, men som nevnt i går hadde vi et tak å sitte under. Ut på kvelden flytta vi oss inn i låven, og her ble det topp stemning med live musikk, ja, karaoke da vel og merke. Alle kosa seg i går, og alle var noen nivå roligere i dag.
Så glad at det bobler over!
Hjemturen gikk smertefritt etter at kara hadde blåst null, det var hele 6 km hjem. Mamma og pappa ble med hjem igjen til oss, blir her ei stund nå, de skal feire 17. mai med oss. Her har vi hatt et strålende vær i dag, noen skyer innimellom, men mest svetting i sola på terrassen. Og dagens middag ble reker, det er aldri feil!
Johnny B Goode!
Doc og pappa har styrt litt med bobilen, nå skulle AC’en bort. Vi bruker den nesten aldri, og den veier mye mer enn ei vanlig takluke, da var valget enkelt. Hullet etter AC’en var ikke sånn standardstørrelse, så her måtte det sages. Du kan bare tenke deg hvordan den bilen ser ut innvendig nå, men det går vel i støvsugeren en vakker dag.
Litt slapp og lat i kveld, det merker du sikkert på innlegget. Ikke alltid like kreativ dagen derpå, men det får så være. Vi er klare til ny frisk i morgen, og denne uka blir både kort og lang. Lite jobb og mye feiring, så det blir bra vettu! Ha ei riktig så god uke!
Du hendelse for en påske det har vært. Er sikker på at veldig mange andre også har hatt strålende vær og kosa seg mye, men vår påske har vært helt perfekt for oss. Vi dro ned torsdagen, til Marianne på Kviteseid, hvor vår påske skulle foregå. Her ble vi møtt av mange glade blidfiser som ikke hadde noen andre planer enn å ha det storveis sammen i noen dager.
Kan bli lykkelig av mindre!
Torsdagskvelden rusla vi ned på det lokale samfunnshuset bare for å regelrett tape i quis og søle litt bobler, men jaggu var det artig likevel. Det resulterte naturligvis i en lettere sløv fredagsmorgen, men det var bare å komme seg opp av senga, for da hadde Marianne planlagt en liten utflukt. I stedet for å bli sittende på terrassen hele påsken skulle vi nå ut i naturen, på en såkalla topptur.
Sorry Sonja, bilde er for bra til å ikke brukes!
Som nevnt fredag var den toppturen i korteste laget. Tror ikke vi gikk mer enn 50 meter, men der satt vi nå da, i snøhaugen med bål og greier i noen timer, og tjukt på med DENNE selvsagt. Da det var tid for middag trakk vi ned mot terrassen igjen. Her skulle nemlig et herremåltid bestående av spekemat, potetsalat, tyttebærrømme og eggerøre inntas. Vi gikk ikke sultne fra det bordet, for å si det sånn.
En av toppturene, eller utflukt for spesialklassen som Doc kalla det.
Så var det lørdagen da, noe sliten i stilen krøp vi ut av bobilene i tur og orden. Du vet, så mye moro, juging og løsning av verdensproblemer som det blir i godt lag, det tar jo litt på. Også lørdag ble det utflukt, dog en annen topp, ca dobbelt så langt som forrige. Du kan tenke deg det ble en strabasiøs ferd der vi prøvde å balansere i snø til livet, med diverse vi skulle unngå å søle ut på veien.
Doc måtte, som seg hør og bør, ha et ordentlig toppturbilde.
Så fantastisk å bare sitte i ei steinrøys og kjenne sola varme, med litt musikk på et anlegg, snacks og godt i glass. Ble til og med solbrent på nesa, men la gå, det er et godt vårtegn. Da vi trakk ned igjen på terrassen ble vi servert ei nydelig perfekt stekt ribbe med masse godt tilbehør, du verden som vi forspiste oss! Og utover kvelden fortsatte vi festen med musikk for enhver smak.
Marianne, Sonja og meg som bobler over på quis!
Litt tungt var det å stå opp og dra fra denne gullgode gjengen i dag, men det var også godt å komme hjem og tenke på hvor godt vi faktisk har det. Den gjengen er folk vi bare har adoptert litt sånn etterhvert, eg kaller de brødre, søstre, tanter og onkler, for selv om mange av oss er forskjellige har vi et felles mål; å leve livet, kose oss og ta vare på hverandre.
Bare sånn kort innpå, hadde ikke planer om å skrive i dag skjønner du. Men nå vil eg bare meddele at påsken går strålende i Tveitgrenda, vi har det meget bra. Tidligere var vi på topptur, ja altså, vi gikk opp på en liten knaus ca 50 m fra huset her. Det ble jo litt strabaser med tanke på en meter høy snø da, ikke alle er like lang i lortefallet. Da Buhlmer’n min smakte rart og viste seg å være fra 2020 fikk eg litt baileys av Marianne, og dagen var redda. Ellers kan eg meddele om spekemat og meget godt lag, vi stortrives og har det riktig så bra!
Toppturen sin det, den var i alle fall helt topp!
I dag var det klart for påsketur, vi sto opp og dusja etter tur og orden. Vi fikk mat og klær ut i bilen, og Doc tok med Tassen. Litt småstressa var vi klare for takeoff, og vi kunne starte påsketuren i tett snøvær. Skulle det ikke komme sånne varmebølger nå liksom? Hvor ble de av egentlig? Jaja, det fikk være, vi skulle uansett på tur, og var nå klar for en ordentlig fest! Hadde uansett med DENNE, så eg var godt forberedt!
Da vi ankom et stengt senter på Kløfta slo det oss som et slag i trynet; det er jo skjærtorsdag!!! Helsike! Er det mulig å være så kort? Ja, det er det tydeligvis. Vi skulle egentlig på polet i går, men da det ble glemt sa Doc vi kunne handle på veien. Uten å la en eneste tanke streife skallen godtok eg svaret. Jepp, The Griswolds på tur.
En søndagsåpen butikk åpenbarte seg som et lite lysglimt i Notodden, her fikk vi brød og brus. Doc som ikke tok til takke med Solo på fest la ut på fb hva dum og dummere hadde prestert i dag, og brått fikk han napp. En meget oppegående kar kom kjørende med to Morgan til oss, og Doc blomstra som ei påskelilje i vårsola. Nå var han klar for fest!
Eg oppdaterte handlelappen med litt blandevann før vi googla oss frem til neste søndagsåpne butikk hvilket viste seg å være stengt, da ble det et stopp til på en bensinstasjon, før vi kunne rulle videre. Opp til «lokale», som forøvrig bestod av et partytelt på en terrasse, var det ikke store forskjellen fra flåklypa, men opp kom vi! Og nå som vi har parkert har det også dukka opp bobler, så nå sier vi skål og riktig god påske!m
Da vi satt og så på Young Sheldon på HBO i går kom vi inn på 90 tallet, og hva vi gjorde da. Eg nevnte at eg fikk en fancy voksensykkel med 18 gir og greier på den tida, tror det var til 10 årsdag eller kanskje før det. Doc synes det var hysterisk morsomt, for han hadde selv hatt flere biler da. Artig for han å mobbe alderen min, men det er han som er gubbe. Men denne sykkelen har mye historie. Først og fremst brukte eg den til og fra barneskolen, men også til taxi, eller taksy som skiltet sa.
Dette var vel omtrent på den tida Doc tok lappen!
En del år seinere, vinteren etter min egen konfirmasjon, da skulle sykkelen for alvor settes på prøve. Eg var nå «voksen nok» til å få gå på dans, alkoholfri ungdomsdans da vel å merke, men det ble lurt inn snabelstoff, så vi var en gjeng som altså hadde fått prøvd oss på fylla noen ganger. Nå skulle eg ta ei venninne med på en hjemmefest, og vi tok syklene fatt da foreldre var bortreist.
I manko på bilde av riktig sykkel, her er en eg hadde noen år tidligere, bare for illustrasjon.
Dette gikk fint helt til vi skulle hjem igjen. På et tidspunkt der hadde eg så god fart at eg glemte å trø, sovna på sykkelen og traff fjellveggen med hode først. Venninna mi fikk liv i meg og surra en jakke rundt skallen min, lite skjønte eg hva som hadde skjedd, og prøvde å sykle videre. Fremhjulet mitt hadde fått en støyt og vingla litt, men det skulle eg fikse – i fart. Tok sats og sparka til, og med ett gjorde eg en salto og deisa på rygg i asfalten.
Veien hjem ble lang og tung, men på sett og vis klarte vi det. Da mamma og pappa kom hjem serverte vi en historie om at eg falt da eg sykla ned etter avisa, og de fikk meg til legevakten i all hast. Ingen alvorlige skader, men et hull som måtte limes i hode, og lettere hjernerystelse. Eg fikk aldri ny sykkel etter dette, men arret etter den natta kjenner eg den dag i dag. Moral? Det er ikke så lurt å sykle i fylla…
Etter helga har eg fått en del spørsmål om hvordan det går med meg, om det var lurt å ta en fest, om hvordan formen har vært etterpå, om eg går på medisiner for magesåret, hvordan eg klarer feste med kroniske sykdommer osv. Eg må ærlig innrømme at det var tungt å stå opp i morges, sjukt tungt!Er det ikke alltid det etter fest da? Men det stoppa meg ikke. Eg dro på jobb som vanlig, det skal dog nevnes at eg har blitt flinkere til å ta det piano og ta pauser nå.
Magen går det helt greit med, kjenner ikke så mye heldigvis, bare etter mat. Da kan det føles som en brennheit stein ligger og ruger i mellomgulvet, og kvalmen ligger latent. Det er som fenriken til Lauritzen sier; det er ikke farlig å ha vondt. Velger å tro på han eg, det gjør faktisk saken mye bedre. Det er utrolig mye bedre for både fysisk og psykisk helse å «jobba på» og late som ingen ting, enn det å være stakkarslig.
For 15 min siden hadde eg mageknip, men akkurat nuh er eg i toppform!
Med det sagt kan eg også nevne at eg personlig liker ikke å få høre «stakkars deg» eller huffing om hvor synd det er på meg, medlidenhet gjør ikke meg bedre. Ja, eg har et par utfordringer, og eg deler helt åpent, men aldri for å få medlidenhet. Eg deler mine personlige erfaringer på vegne av alle kronisk syke, for å vise at mange som smiler og ser frisk og rask ut utenfor husets fire vegger, ligger gjerne på sofaen med et sånt HER i halvsvime av smertestillende resten av tida.
Man trenger ikke stakkarsliggjøre og synes synd på alle som er kronisk syke, men bare dropp det å dømme. Eg er så innmari heldig som klarer å jobbe, og ikke minst er tilbake i full jobb. Men mange klarer ikke jobbe, man ligger gjerne i fosterstilling 25 dager i mnd for å kunne bruke resten av dagene på handling, cafe og kanskje til og med en fest. Dropp å kommentere at de burde klare å jobbe når de endelig har klart å karre seg ut av huset en tur. La folk få gleden av å føle seg fresh innimellom. Lykke er medisin!
Denne helga har jaggu gjort godt altså! Fredag kom Sonja og Bård, med seg hadde de bobil, bikkjer og det alltid gode smittende humøret. Vi var egentlig dautrøtte begge to her, men det gikk over så fort skravla starta. Sonja og Bård er sånne som burde kommet på blå resept! Ble ikke så fryktelig seint fredagen, så lørdagen kunne starte med forrykende frokost. Doc stekte egg og bacon til gjengen, og vi bare koste oss lenge med mat. Og etterpå måtte eg vaske sko fordi Tassen hadde markert skoa til Bård.
Har prøvd å lære å sminke meg som en influencer, føler det funka greit her eg! Testa contouring med DENNE, og kan virkelig anbefale den.
Ut på formiddagen satte vi oss ut ved bålet. Tempen var rett under null, men vindstille og skyfritt, så det var perfekt for bålkos. Sonja var en liten tur på vift med ei venninne i område, men da hun var tilbake spretta vi ei flaske bobler. Ja, eg vet eg har magesår, men denne helga har vi planlagt ei stund og gleda oss masse til. Posecco er faktisk ganske så mildt mot magen i forhold til de aller fleste andre typer alkohol, og det er til og med mildere enn stress.
Er ikke dette godt for sjela, så vet ikke eg!
Etterhvert kom Marianne også, og vi var fulltallig. Bålkos, juging og verdensproblemer, alt var satt for en helmax lørdag. Avslappende hygge vil eg kalle det. Doc hadde ei ribbe i smokeren som nå nærma seg klar, og tilbehøret ble stuing med sopp og mais, og potetbåter. Maten tok vi bare inne, og etter mat flytta vi oss til sofaen hvor festen fortsatte helt til vi skulle dra.
Vi måtte kjenne på det å drikke bobler i Rolls’n også!
Målet for helga var jo Hilljacks, og Truls stilte som sjåfør med niseter så vi fikk hele gjengen med i ei vending. Hilljacks hadde akkurat gått på scenen da vi ankom, og det var ett ledig bord igjen innerst i hjørnet. Konserten var på et samfunnshus hvor vi fikk nyte medbrakt, så vi fortsatte boblinga her, Sonja, Marianne og meg. Bobledamene var også aktive på dansegulvet, og jaggu var kara med der også. Umulig å sitte rolig når Hilljacks spiller! Tror ikke eg har hatt det så moro på lenge, dette trengte vi! Kall meg gjerne dum, men nå føler eg meg mye bedre enn eg har gjort på lenge!
