I hele dag har eg gått og småstressa over de ufattelig treige timene og minuttene, for ikke å snakke om sekundene, og i påvente av lunsj tik eg en sånn HER. Du kjenner deg kanskje igjen, siste arbeidsdag før ferien blir aldri ferdig, og det ble åtte fryktelig lange timer! Over til mitt første gjøremål for ferien, nemlig å skaffe greddost til muttern, hvilket skulle bli en tøff oppgave.
På senteret her et det to matbutikker, så eg valgte å sjekke der. Første utfordring kom alt på parkeringen, for der som det vanligvis aldri er mer enn en liten brøkdel som er opptatt, var det nå drit fullt og kø, og eneste ledige plass var brukt til å stable det lille som har kommet av snø i år. Glad for at eg har god bil parkerte eg Forden godt planta på halv åtte oppi snøfonna.
Inne på senteret hadde eg mer kaos i vente. Egentlig burde eg snu før eg parkerte i snøfonna, men nå har eg jo lovd muttern greddost. Vel vel, med maske, antibac og godt mot trava eg gjennom Rema, men uten hell. Ingen greddost var å se, bare gretne mennesker som gikk nonchalant forbi alle antibacpostene.
På Meny var det mer hell å hente, der var det igjen noen få danske greddoster. Siden det skal godt gjøres å kjenne forskjell på disse tok eg med to og vandra lykkelig mot kassen. På denne vandringen var det én som gikk rett på meg, to damer som ble fryktelig overraska og takknemlig da eg stoppa og slapp de forbi, og ellers mange travle personer som ikke hadde fått med seg at vi var flere i butikken.
Endelig min tid i kassen, og da eg skulle betale kom det en smarting helt oppi nebbet mitt for å spørre kassamannen om noe. Eg rakk å bipe kortet før eg måtte vike for meteren, ja eg måtte bokstavlig talt gå unna. Da roper kassamannen til meg «Du må trykke godkjenn for å betale!!».
Eg ble så satt ut av hele situasjonen at eg bare glefsa tilbake «Ja, men eg må faktisk holde avstand også, i motsetning til visse andre!» Kort fortalt, smartingen gikk faktisk litt unna mens den blå maska ble stor kontrast til det røde fjeset, eg fikk betalt og kom meg unna raskere enn lysets hastighet.
Vel hjemme var eg fortsatt nesten andpusten etter den lille klikkebyga på senteret, men det gikk greit over da Doc serverte meg pølser og potetstappe. Og nå har eg kobla helt ut med å lakke neglene i den HER fargen. Jøss! Er eg kanskje i ferd med å bli litt feminin når eg blir avslappa av å jåle meg?
