Skulle ha banka i bordet!

Gårsdagens vannglass gikk på høykant, og snøen fortsatte å dale da vi la oss. Dagens store utfordring skulle nettopp bli å komme meg på jobb i tide, så eg satte vekkerklokka på et kvarter tidligere enn vanlig for å kunne se an i tilfelle eg trengte bedre tid. Da eg sto opp så eg raskt at det ikke hadde snødd noe mer, og det var -17 ute, så det var bare å starte Forden og gå på badet.

Hadde faktisk veldig god tid til jobben, og da eg kom frem kunne eg stolt fylle termokoppen min med kaffe. Dette lovet jo bra! Satte i gang med dagens gjøremål, men det tok ikke lange tida før eg gikk i kappgang med panikk i øynene og svetteperler i panna mot dassen. Eg rakk det med nød og neppe, tok en sånn HER, og kunne raskt fortsette jobben.

Alt som normalt her altså

Ikke mange minuttene gikk det før panikken i meg igjen leda meg inn på dass, denne gang med store smerter, hvorpå eg ble sittende i fosterstilling på gulvet en times tid. Heldigvis gikk det over, og eg kunne igjen fortsette mine plikter.

Nå gikk det greit, så eg dytta nedpå et eple mens eg jobba. Det var dumt det, nå fikk magen fart på seg. Det romla og brølte så eg er sikker på det hørtes over hele det 40 000 kvm store lageret, og smertene gjorde meg så svimmel at eg til og med måtte spytte ut snusen. Dette gikk bare ikke, eg gjorde kort prosess og stakk hjem. Skulle nok ha banka i bordet da eg skreiv i går hvor flink eg var til å ikke klage… Men eg klager jo egentlig ikke, forteller bare om dagen i dag.

Dette var nydelig!

Lagde forresten ei egen formilda oppskrift på Quesadilla til middag, og nå er magen så pass i lage at eg satser på å dra på jobb i morgen. Sånne smerter har eg forresten ofte, men sjelden de varer så lenge. Dette er crohns, en ubesluttsom og meget individuell kronisk sykdom, ikke å anbefale, men hver dag er like spennende!

Å leve med tabubelagt kronisk sykdom

Fikk spørsmål en dag om eg kunne fortelle litt mer om kosthold og bekymringer rundt crohns sykdom. I dag har eg vært på sykehuset og fått påfyll av biologisk medisin igjen, så da tenker eg det passer å svare litt mer på dette. Medisinen får eg intravenøst hver sjette uke og heter infleximab, og er helt uten bivirkninger. I ett år måtte eg i tillegg ta 20 mg cellegift hver uke, dette for å bryte ned immunforsvaret akkurat nok til at infleximab skulle få virkning. Er heldigvis ferdig med cellegiften!

Påfyll av energi, arbeidslyst og livsnytelse!

Det viktigste man bør vite om man selv har Morbus Crohn, eller kjenner noen som har det, er at sykdommen treffer på mange forskjellige måter, og det er veldig individuelt fra person til person. Crohns er altså kronisk betennelse som kan oppstå alle steder i fordøyelsen, det kan være alt munn og endetarm. Mange ser på dette som en tabubelagt sykdom, fordi den går ut over fordøyelse og avføring. Selv har har eg slitt mest med betennelse i tykktarm, tynntarm og magesekk, men har også innimellom betennelse i spiserør og munnhule. Da får eg gjerne dårlig ånde, og da hjelper ikke verken tannpuss eller munnskyll, beklager for det… Eg kommer nok aldri til å bli helt kvitt betennelsen, men det kan holdes i sjakk med riktig medisin og kosthold.

Dette med medisin og kosthold er jo også veldig individuelt da. Alle reagerer individuelt på de forskjellige medisinene. Eg brukte et halvt år på å prøve meg frem med diverse mat og drikke. Det eg har kommet frem til som eg vet eg blir dårlig av er de fleste typer løk (purre, vårløk og gressløk går bra) og chili, rein kaffe (funker med baileys i), fruktkjøttet i sitrusfrukt, rødvin (ok med ett lite glass), reint brennevin (no shit), rå brokkoli, for grovt brød, salte nøtter og potetgull med mye krydder. Det er flere ting eg reagerer på, men ikke som eg blir like dårlig av. Og all den feite sterke kosten i jula kan bli litt i meste laget, men eg prøver å variere litt med lettere kost innimellom.

Det vondeste med hele sykdommen må være å rive av disse plastrene!

Helsemessig er eg vel en av de heldige blant crohnspasienter, for eg klarer å gå i full jobb. Litt magesmerter og gjerne noen fler doturer enn de uten crohns, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Er så heldig å ha god kommunikasjon med sjefen, og hun har forståelse, så de dagene eg ikke er i toppform tar eg det pent på jobb. Eg får tilrettelagt arbeid når eg trenger det, fikk velge vernesko selv, og har en krakk tilgjengelig så eg kan sitte å jobbe på lageret. Det er fint å kunne gå på jobb selv om formen er helt rævva, uten at noen maser om effektivitet.

På generell basis har eg lite bekymringer når det gjelder crohns, men når sykdommen er så pass individuell som den er, og varierer så mye som den gjør, så kan det gå veldig opp og ned, og noen er gjerne sengeliggende mye av tiden. For meg er sommeren hard, mye varme over lenger tid gir magetrøbbel. Og veldig skiftende vær kan forstyrre systemet, så nå har eg hatt litt mageknip i det siste. Det verste med oppbluss er at kroppen ikke alltid får nok næring, man blir kontinuerlig dritetrengt for å si det rett ut, og det går videre utover ledd og muskler. Da blir det jo mye avslapping på fritiden, men det er helt greit, eg har selv valgt mine prioriteringer. Eg vil jobbe fullt, for uten jobben tror eg psyken også ville fått en knekk, og så er eg livredd for å havne i NAV sitt system da.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top