Meget folksom lørdag!

Trodde seriøst eg våkna grytidlig i dag, for Tassen hadde ikke kommet opp for å vekke meg enda. Sto opp og så nevøen min fortsatt var i drømmeland, så eg gikk stilt ned. Der var Doc i gang på kjøkkenet, mens leieboeren og gemal var ute i morgensola, så eg gikk bare i gang med morgenstellet. Fikk da øye på klokka, ikke den tatoverte som alltid er fem, men den andre. Den lyste 9.17 imot meg, slettes ikke tidlig i hele tatt.

Frokosten var aldeles nydelig, hvilket skyldes Doc’s feilkjøp. Han hadde nemlig hanka inn røykt bacon, det vil si; han sa han selv hadde kjøpt feil. Kan muligens være undertegnede da det er eg som har stått for kolonialvarene på våre siste harryturer. La gå, både eg og gjestene likte det, så får det heller være at Doc ikke var helt fornøyd.

Jepp, dette kan ha vært årets siste sommerdag her…

Etter frokost gikk vi alle ut igjen, det var et nydelig vær vi ikke ville gå glipp av. Mens vi sto der kom det noen syklister forbi raske som uvær, og vi flira litt og tenkte «noen tror de er proffe». Så kom det fler, og fler, og følgebil, og følgemotorsykkel. De var ganske så mange faktisk. Hm, var det et ritt kanskje? Vi fikk se de hadde nr på ryggen og skjønte tegninga, noe som kunne by på utfordringer da gjestene skulle kjøres til toget.

Leieboeren kjørte selv bort til Kløfta, og vi kom oss greit forbi noen syklister. Ved rundkjøringa på Borgen var det folksomt, men vi kom oss forbi. Eg ønska nevøen lykke til på Norwaycup før eg vendte snuten tilbake aleine. Da eg kom til Borgen fikk eg beskjed om å kjøre via Nybakk da veien her var stengt i retning hjem. På Nybakk fikk eg vite at det var Nordic Master i Tempo, og at eg måtte vente, deretter legge meg bak en følgesykkel og ikke forstyrre utøverne.

Hehe, tenkte jo litt på leieboeren som hadde passert noen på vei bort, men tror ikke de ble så forstyrra da. Skal de ha et ritt på vanlig trafikkert vei må de jo skjønne at ikke alle har fått dette med seg. Vel vel, det gikk da unna bak disse syklistene, de lå i 50-70, sinka ikke stort. Og vel hjemme satt Doc og datter Tonje på trappa, da ble det enda mer skravling selvsagt, og bespisning av is. Da hun dro ble det burger, snacks og TV-kveld her, hvor vi har lagt som to deiger til heving på sofaen. Perfekt lørdag!

 

Snap / Insta

Denne dagen må ikke gjentas!!

Dra til sjøs! En sånn dag har ikke hjerte mitt godt av. Først våkna eg før fuglene feis og var på jobb i god tid, men hadde glemt å lage meg lunsj. Greit nok, kyllinggryta i kantina er god for både meg og hjerte. Det hamra så eg kunne se slagene utenpå klærne etter helgas pinnekjøtt. For å unngå å ende i dørken er det intet annet valg enn å dra krakken bort åt pallen, så sett vi oss og ser, og prøver finne leia om pulsen den går ned.

Etter jobb skulle eg ta siste polferd før jul. Joda, gikk rett inn uten kø og fant det eg skulle ha. Da eg gikk ut igjen hadde det derimot blitt mange meter lang kø, så eg kom vel i grevinnens tid! Videre rusla eg innom Normal hvor eg klarte å bare plukke med meg de tre tingene eg skulle ha, pluss litt sjokolade da. Men her fikk hjertet seg en ny prøvelse.

Kjøpte sånn nesegreie på Normal da, renser porene, og den virka! Det er jo noe positivt da…

Det ble min tur i kassen og eg skimta en mørk skygge i sidesynet, da eg snudde meg var det like før eg ga eskimokyss til en fremmed uten munnbind. «Unnskyld, men meteren er tilbake, fint om den kan holdes» sa eg høflig. Måtte gjenta dette på engelsk da vedkommende ikke forstod, og svaret var hånlig latter etterfulgt av «You really think that will matter?». Eg fortsatte høflig og svarte «it will, I promise you!». Da fikk eg mer hånlig latter mens han forklarte sin utkårede hvilken dum blondine eg var.

Til og med de ansatte ga han blikket, men hva hjelper det mot en som ikke eier verken skam eller respekt? Om du ikke vil følge reglene, respekter i det minste oss som gjør det!! Med nevene stramt knyttet og underleppa i et godt grep mellom tenna klarte eg å beherske meg til eg kom ut derifra, men leppa mi blødde fortsatt 25 min seinere, det sier vel sitt om hvor forbanna eg var.

Vel hjemme var det middag og tur med Tassen, og en tlf fra mutteren. Der fikk eg ut litt frustrasjon, ja det fikk eg forresten på den videoen som ble posta på fb og TikTok i dag også. Når hjerte og nerver omsider hadde roa seg satte Doc på en god actionfilm, for den thrilleren som foregikk på Valle Hovin i dag orka eg ikke tenke på. Den hadde dessverre en skremmende pinlig slutt, etter tre timer med ydmykende scener kan nå obos se frem til årets julegave, nemlig SK Brann!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dette visste du ikke om oss!

I dag har det ikke skjedd så mye egentlig. Foruten litt avslapping på sofaen har vi vært innom Nina og Jonny en tur. Siden vi ikke har noe spennende å fortelle om dagen i dag, skal dere få vite noen ting mange kanskje ikke hadde trodd om oss.

Dask har faktisk studert filosofi, logikk og vitenskap. Har alltid vært skoleflink med sekser i fag som 2MX (avansert matte) og biologi. Doc skulle egentlig bli kokk, men da han oppdaga at det enten ble mosemat på institusjoner, eller en arbeidstid da alle andre var på fest, slo han det fra seg.

Beklager dårlig kvalitet, gammelt foto, og sensur fordi eg aner ikke om gjengen vil på blogg. Bilde er fra vi tok gull i Lyngdal Cup

Både Doc og Dask har spilt fotball i mange år. Laget Dask spilte på har vunnet både seriene og mange cuper, samt kretsmesterskap. Doc ble tatt ut til kretslaget fordi han var så dyktig. Det hele endte for begge da fest og moro ble mer spennende enn fotball.

Vi er begge yngst i hver vår søskenflokk. Dask har to eldre søstre (men også noen fosterbrødre hvor to er yngre da) og Doc har en eldre bror, så vi er vel attpåklatter begge to, men det har jevna seg ut mer i voksen alder.

Noen har nok sett det, men de fleste vet nok ikke hvor lettrørt vi er. Vi ser ikke romantiske komedier fordi vi gråter av den minste ting. Eg har til og med grått av Telenorreklamen da «bestefar» forteller barnet hvordan det liksom ble født! På de siste hagefestene gråt vi utrolig mye, fordi det var så mange bidrag til Superselma.

Vi har begge hatt komplekser for diverse kroppsdeler. Eg er veldig plattfot, men fant fort ut at det var mindre synlig i boots og har mer eller mindre gått i boots siden. Eg hadde faktisk, i en alder av 8 år, planer om å operere meg like mye som Dolly Parton. Slo det fort fra meg, og ser jo nå på enkelte andre at det ikke ser bra ut med «plast» her og der. Altså vi klarte å vokse av oss kompleksene.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top