I dag er det pokker meg både morsdag, valentinedagen og fastelavn på en og samme dag. Mor har selvsagt fått en sms, og valetins blir som dagene flest, ikke noe ekstra her. Er valenties hver dag her, og når Dragen fant ut at det var fastelavn, ja da skulle det pinadø meg bakes boller med krem og alt mulig.
Kenwood’n ble dratt frem fra glemselen med brask og bram, og jeg forsto fort at dette kunne bli en dag der husfreden ville være fraværende. Deretter ble alt av inngridienser kastet opp i tilhørende beholder, det var mjøl, gjær og gud vet hva. Da ante jeg at dette kunne bli høylytt med gloser og strofer få før har hørt.
Jeg vurderte å sette på tv boksen og sette meg i stua, men fant fort ut at det muligens var tryggest i garasjen. Som sagt så gjort. Etter en kort stund hørte jeg lyder helt ut i garasjen. Det kunne høres ut som et middels bruktbart hjemmesnekra garasjeband, men skjønte raskt det bare var Dragen som hadde starta maskina inne på kjøkkenet.
Lyden stilnet litt etter hvert. Jeg tenkte at det kanskje var mulighet for en smaksprøve, og ruslet stille og rolig inn. Men «gud bedre» tenkte jeg når jeg kom inn på kjøkkenet, og jeg sa til meg selv «håper ikke lensmann kommer nå». Det så jo ut som Pablo Escobar hadde hatt en sikkelig fest med tilhørende hvitt pulver! Første tanken var å få låst døra og finne frem støvsuger’n før jeg i hele tatt vurderte å spørre om smaksprøve. Og neste år blir det valentinsgave til Dragen, hun får dette HER!
Deigen som var akkurat ferdigheva, og så ut som noe Dragen har operert bort flere ganger, ble raskt dytta i ovnen for noen minutters bruning. Og i mellomtida sto Dask og piska krem som om den hadde sagt noe dumt på fylla, før hun dytta den full av jordbær og sjokolade.
Selv om ferdig form på delikatessene ser ut som noe tassen kunne dratt inn, så var det velsmakende nok til at vi nå sitter her og nyter noe som skal forestille fastelavnsboller. Det er jo smaken som teller, og så lenge de gjør nytten trenger ikke utseende alltid være så perfekt.
Ha en flott fastelavn!
– Doc
