Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Denne veien folkens!

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

En av de mange pust’ene i bakken

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Lunsj i morgen den der!

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

 

@docogdask

Litt aleinetid!

Den observante leser har sikkert fått med seg at vi feira jul på ville Vestlandet hos min familie. Selv om det utelukkende er bare godt å si om familien, er det også helt greit med litt aleinetid etter ei lita uke med nesten hele familien. Vi gjorde derfor kort prosess, handla i går, pakka med disse HER, og kjørte på hytta i dag. Her er vi så og si aleine, for det er mer enn bare branngater mellom hyttene her oppe.

Er ikke feil å feire nyttår her!

På vei oppover gjorde eg som eg alltid gjør når eg kjeder meg i passasjersetet, sjekka sosiale medier. Der fikk eg se et matbilde med blant annet soppstuing, og nevnte så dette for Doc, at det hadde vært godt til nyttårsbiffen. Han var helt enig, og begynte da å mase om andre ting vi trengte om vi likevel måtte stoppe.

Litt av provianten til noen dager på hytta.

Greit, det ble et stopp på Kiwien på Øyer hvor eg gikk inn og handla, mens Doc lufta Tassen. Må si meg imponert over tiltakene for smittevern inne på dette lille senteret, men mindre imponert over enkelte av de som handla der. Noen gikk tett på, mens noen så ut til å ha kaffeslabberas med gamle kjente mellom reolene.

Vel vel, eg kom meg raskt gjennom og ut til Doc og Tassen med det som sto på lista, og vi kunne kjøre videre. Vi fulgte med på radioen for å høre om det var noe nytt om raset i Gjerdrum, fryktelig trist for alle berørte. Vi sender våre tanker, og håper de savnede blir funnet.

Begge gutta mine slapper godt av på hytta!

Oppover fjellet var det fine vinterveier, og da vi ankom hytta var det skikkelig idyllisk «Winter wonderland», både ute og inne. Tempen viste -3 på måleren ute, og -4 på måleren inne. Etter noen timer med fyring, samt en aldri så liten Irish coffee, sitter vi nå og svetter. Måtte siste halvanne døgn av 2020 bringe noe positivt til alle som trenger det!

Fjelltur med strabaser…

Nå har vi kommet greit ut på lørdagskvelden, og Doc har enda ikke gjort noe forsøk på å skremme eller lure meg. Det er akkurat da det er skummelt å senke skuldrene, så her må eg være på vakt. Er ikke paranoid lenger, men har i bakhode at det kan komme noe uventa fra han. Ja, selv om vi alle tre (ja Tassen også) er kraftig sliten etter den lange turen vi gikk i sta.

Trøtt type

Det var turen sin det vettu. Doc spurte om vi skulle gå opp til stupet, som er en liten topp litt over hytta. Er grei stigning og en fin tur sånn egentlig. Eg takka ja til tur, og vi kledde oss godt. Er jo på fjellet, så tok på meg denne HER. Tassen klarte ikke styre sin begeistring da han skjønte at det ble langtur, hoppa og bjeffa, og var helt tullerusk.

Vi starta turen med å klatre over et gjerde for å slippe å gå omvei, og alt da skjønner man at den planlagte turen kanskje blir i tyngste laget. Man skal vel egentlig ikke ta snarveier i fjellet? Og det gikk ikke lange tida før Doc ymta frempå at han hadde ei alternativ rute.

Da vi kom bort til stigningen stoppa vi litt. Doc så oppover stien, så på meg, og ga meg bare et lurt smil før han vandra videre i retningen uten økning. Eg som akkurat hadde gjespa for fjortende gang på turen var veldig glad for å droppe topptur i dag, det er jo enklere å gå bortover enn oppover.

Tassen klarte å lure seg opp i sofaen uten at far merka det!

Det ble en helt grei tur på nesten 3 km i ulendt terreng og frisk luft, og da vi kom tilbake til hytta datt vi helt ut alle tre. Tassen har lagt på stedet hvil i hele ettermiddag, Doc ligger på sofaen, og undertegnede sitter i godstolen. Og ikke minst, vi har restituert godt med både ostepop, chips, sjokolade og seigmenn!

Ut på tur aldri så lite sur!

Gårsdagen ble veldig koselig, vi ble først møtt med et nedblåst skilt hvor Doc hadde skrevet bobilparkering 400,- døgnet! Etterpå ble vi mett og god på rømmegrøt og spekemat som svigermor hadde lags. Det ble jo som normalt litt skravling og moro, og jaggu ble det litt seint på oss damene også.

Det var velkomsten, skulle ha stått ute, men det var blåst over ende

I dag hadde kara bestemt seg for å prøve fiskelykken. Doc, broren, fattern, Ståle og miniJacken var gira på ørret, så de reiste på formiddagen. Vi damene, og bikkjene for å ikke glemme de, satt igjen en stund og mota oss opp. Vi skulle gå tur i fjellet.

Vi pakka oss inn i gode klær, pakka noen sekker med mat og drikke, og kjørte et stykke til dit vi skulle gå fra. Svigermor peikte opp mot Høgtind og sa at der skulle vi gå. Muttern og Karina synes dette var storveis, svigermor har gått der flere ganger, mens eg var til dels skeptisk, men ved godt mot.

Er jo pent på fjellet da, urørt vakker natur

Turen starta i greit vær, det skifta veldig mellom sol, vind og litt regn, men det var ikke noe heft. Dess høyere vi kom, dess kaldere ble vinden, men ingen problem enda. Vi holdt et jevnt tempo, men terrenget var ulendt og sleipt, så eg klarte å snuble skikkelig. Fikk en strekk i korsryggen da eg tok meg for, men var fast bestemt for å fortsette oppover.

Nærma oss toppen med stormskritt, og nå var det kaldt og tungt, og man kunne lene seg tilbake på den sterke vinden. Nå så vi en varde, og eg var helt bestemt på at eg skulle klare å gå opp til den, noe eg fiksa greit. Da vi sto der var eg så kald og sliten, gjennomvåt av regn, og vondt i lårene, og det eg minst ønska skjedde. Det begynte å sludde!

Her skulle vi liksom kose oss… Du ser det snør sidelengs fremfor jakken! (Og ja, Tassen drakk saft)

Altså, tur er nå greit nok det, men i dette været er det pokker ikke koselig. Eg nekter å tro på at noen virkelig synes dette er moro! Eg var så kald på hendene at eg ikke klarte å putte snus under leppa! Utrolig nok lo og smilte turfølget fortsatt, men de innrømte at været var guffent, så vi ble ikke så alt for lenge før vi gikk ned igjen.

Det gikk egentlig greit nedover, men noen pauser ble lagt inn, da ble det jo lått og leven over hvor sliten eg var, og hvor lite koselig eg synes sludd var i august. Svigermor klappa meg på skuldra og var enig i at eg nå fortjente potetgull, og da hun lovde meg et glass vin gikk det radig ned resten.

Damene på «koselig» topptur i surt vær

Tilbake på hytta var det bare å bytte klær, av med vått tøy og på med tørt. Og så kom svigermor med vin som lovd, vi fire damene delte ei flaske mens vi venta på kara. Etter dagens evaluering kom vi frem til at bortsett fra de 10 min på toppen med sidelengs sludd, hadde det vært en veldig koselig og moro dag. Og like etter kom kara tilbake med hele én ørret.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top