Nå som eg likevel sitter her og blomstrer i passasjersete kan eg jo fortelle litt om denne artige helga, for den er absolutt verdt å skrive hjem om! Torsdagen landa vi, som nevnt, i Odda på Camp Lothepus. Der skulle Ronny, Svein, Tom og Inez også komme, men da det begynte å bli seint stoppa de på fjellet, og kom heller ned og møtte oss fredags formiddag. Derfra var det tut og kjør med tre flotte gamle bobiler, og den lekre ettroms’n til Marianne.
Turen gikk til Marås på Radøy, for her var det duket for kalas, Runegutten fylte 60 år, og det måtte selvsagt feires med stil. Vi rigga oss til og satte oss ut i sola med de andre som alt var der, nå var vi klar! Det ble naturligvis skåling og skravling ut over kvelden.
Lørdags morgen var eg oppe før fuglene feis. Du husker sikkert hvor sjukt eg dreit på draget med hårbleikingen i vinter? Jepp, nå skulle dette rottereiret ryddes av hårguruen min! Veronica henta meg, kjøpte frokost til meg, og plasserte meg i en stol i salongen. Fire timer, mye skravling og litt eting seinere var håret mitt skikkelig fint, om eg får si det selv. Eg kjører glatt 54 mil for å gå til en frisør eg er fornøyd med. Veronica på Knarvik frisør altså! Og for å beholde det litt sølvaktige skjæret kjøpte eg DENNE sjampoen etter Veronicas anbefaling!
En kompis kjørte meg tilbake til Marås etterpå, hvor folk satt ute i sola og kosa seg, da måtte jo eg og sette meg i sola. Selve kalaset starta litt over 18, og da gikk Rune en runde og presenterte gjestene. La oss si det sånn; hadde ikke Randi og Rune hatt bobil kunne det blitt tynt i lokalene, var nok en overvekt av bobilvenner der ja.
Etter en forbannet god gryterett skulle Doc opp på scenen, gjett om han grua seg! Han hadde nemlig skrevet en sang han skulle synge, samt en tale før gaven han skulle gi. Årlig får mamma og pappa en kalender med bare bilder av Doc, og det har Rune sagt han også ville ha, så jaggu pokker skulle han få det! Han overrakte også en gave fra mamma og pappa, ei T-skjorte med bilde av Rune og den flotte gamle Opelen.
Utover kvelden var det dans med Never Mind, og da fikk eg en dans med bursdagsgutten hvor pulsklokka ikke klarte å holde følge, og vi måtte ha pustepause. Det ble spretting av korker, og bobler gikk på høykant, juging og løsing av diverse verdensproblemer, men mest dans og latter.
Formen i går var så som så, men vi kjørte bare til Gol og ringte etter to kebab før vi la oss. Starta tidlig i morges og er akkurat parkert hjemme nå, med minnebanken proppa av artige og fine øyeblikk med en knusende god gjeng herlige mennesker.
