Hjemtur og bjørnespor

I dag var det hjemreise igjen. Det blir sånn når man bor langt unna familien, at man har to reisedager for å få én hel dag sammen. Det har vi rukket å bli godt vant til, og tar det som en tur. Mat og drikke har vi i bilen, og jaggu har vi dass også når maten og drikka skal ut igjen. Da vi sto opp i morges var det egentlig bare å få i oss litt mat og takke pent for laget før vi la i vei til bjørneland. Denne helga har vært nydelig!

Doc har blitt en reser på dasstømming, bare å åpne spjeldet over et høl i bakken!

Doc som var mindre gira på alle bakkene og svingene fra Røldal til Kongsberg, samt trafikken i Oslo, fant ut at det var verdt en times omvei via Odda. Greit nok for meg, eg kunne strikke den veien også eg. Utfordringen her var at enkelte sjåfører kan umulig ha vært på veier uten gul stripe før, så det gikk i rykk og napp hele veien. Vi tømte dassen i Odda før vi rulla videre mot Eidfjord, og opp Måbødalen.

Møtte en danske, men uten Skoda og campingvogn.

Det gikk egentlig greit unna, og været strålte med blå himmel og tørr asfalt. Men er man så syndig og titter på kartet på vei opp Måbødalen blir man bekymra for hvor mye veiarbeidere drikker på jobb, men sånn må det vel bli når det er så bratt. Vi kom oss omsider hjem og fikk parkert. Det første vi gjorde var å befare jorde, tok med Tassen og rusla på kryss og tvers, speida etter spor, men uten.

Flott kjørevær over haugen!

Litt usikker på om vi kan ha gått litt på feil sted, eller om jorde kanskje er for tørt eller hardt, men vi fant uansett ingen spor. Litt fascinert blir eg jo over alle som skriker på nettet at bjørnen sikkert kommer til å lide samme skjebne som Frøya. Forskjellen er at her på bygda ser vi dyr daglig. Skulle det gå et dyr forbi oss kan det være vi tar bilde mens det likevel er der, men vi oppsøker ikke vilt i hopetall og tar risikoer for å få selfie med et svært og potensielt farlig dyr.

 

Snap/insta

Ferie dag 18; Sol og cider

Våkna opp til Doc og Tassen som bjeffa om kapp i Odda. Det vil si, Tassen bjeffa, og Doc prøvde å få han til å holde munn. Tassen hoppa opp i senga og gjorde alle sine kunster for å vekke meg, men eg lå og rusov etter beste evne. Da han begynte å jakte på meg som en rev jakter gnagere i snøen var det bare å se slaget tapt og stå opp. Tassen skulle samle flokken til frokost så han kunne få rester, da nytta det ikke å sove mer nei.

Strøkent i Odda!

Helt greit å stå opp i dag da, det var 19 grader i skyggen og strålende sol. Det har ikke skjedd for ofte denne ferien, men nå var shorts, bikini og DENNE på plass! Nå måtte liv og lemmer smøres for best mulig farge, sola skulle utnyttes. Vi ble sittende ute i mange timer etter frokost. Doc satt og lurte i skyggen med Tassen, mens eg slikka sol så det holdt.

Etterhvert måtte vi lee litt på oss, og rusla bort i sentrum. Kanskje ikke største sentrum her, men pengene fikk da vinger. Vi fant flere outlet-butikker å svi kortet i, så nå er vi klare for all slags vær og vind. Snilleste Doc’en dro kortet, for en gullgod gutt da! Eg fikk meg en nydelig ullgenser og Levi’s slippers. Han er best vettu! Da vi etterpå var nede i butikken til Lothepus ville eg gi litt tilbake, så eg kjøpte caps til han da. Doc samler på capser, og han må jo selvsagt ha en Lothepus caps i samlinga.

Huff så fælt vi har det

Med strålende sol og steikende varme ble vi sittende ute og bare nyte. Vi hadde vannmelon og norske jordbær til dessert etter litt jegergryte, ingen skal si vi led noen nød. Noen naboer hadde ordna cider, mens andre naboer kom og satte seg hos oss. Dette er hva camping handler om, man sitter ute og slapper av mens man blir kjent med andre trivelige campere. Har man bobil, vogn eller telt er det ett fett, vi er ute i samme ærend, nemlig å kose oss. Noen naboer lånte puter av oss, og sånn er det, man bidrar og deler, så har alle det topp!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Veien videre

I går våkna vi logisk nok opp på Kinsarvik camping, til et nydelig vær, men med sola bak vogna var det like greit å rulle videre til Odda. Der måtte vi stoppe og titte litt, og vi kjøpte to kurver med svære jordbær. I Kvinnherad kjørte vi faktisk gjennom en foss, og Doc var mer fascinert enn et barn som ser julenissen første gang.

Norge!

Videre måtte vi ta Årnes-Gjermundshamn ferga, og Doc var spent på om han skulle få se Kjell Kjellen Bigseth. Nei, han var ikke på denne ferga, så Doc ville trøste seg med ei svele. Men neida, her var kiosken coronastengt. Uten svele gikk ferden videre til Fusa camping, vi ville ta en dag ved sjøen. Men her var det fullt og vi måtte pent rulle videre.

Var litt moro med ferge da..

Nå øyna Doc en ny mulighet til å se Kjellen og kjøpe svele, for herfra tok vi ferge over til Søfteland. Denne turen var så kort at vi ble sittende i bilen, og ingen Kjellen her heller. Da måtte vi i alle fall stoppe og ta middagen på Er-An veikro, der har vi vært før og vet det er god mat. Derfra kjørte vi videre mot Radøy, med en liten feilkjøring i Arna, og mye kø hvor Doc duppa av noen sekunder. Plutselig lå køen litt langt fremme… Det gikk bra og vi kom oss hel hjem, tross mye smale veier, fullbredde Tabbert, og en sliten sjåfør!

Her bør alle ta en middag!

Det deiligste ved å komme hjem var å bli servert helt fersk fisk som pappa og ene nevøen min hadde vært ute og fiska. Det finnes faktisk ikke noe bedre! Når maten hadde seget ned hoppa vi rett i jacuzzien til mamma og pappa, satt der ei stund, og da kom PT’en til leieboeren også. Ja vi samles her hele gjengen, er koselig det.

Nå gnir vi oss inn i denne HER og stikker ut på sjøen, så dere skal få mer reisebrev siden. Kos dere i sola, vi tales ved!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top