Fanga av havet!

Ny dag, nye muligheter – til å sløve i sola i fjæra! Lot sola stå opp og varme dagen litt før eg krøp frem fra hiet, Doc og Tassen satt fremme i bilen og titta på meg da eg luska meg på do. De lurte nok litt på dette med frokost, om eg var sulten og hva eg ville ha. Doc er grei og tar alltid hensyn til mine ønsker, så i dag ble han nok glad da eg bad han gjøre det enkelt. Tassen ble over seg av lykke da han etterpå fikk rester av stekt servelat på brødskiva.

Morgensola rett på oss

Det var ingen store planer å spore for dagen, så eg havna raskt i en stol utenfor, og Tassen lå under bilen i båndet sitt og speida etter turister han kunne skremme. Tanken var å fiske, vi ligger jo på Strømsvik Fiskecamping på Hitra, med både båtutleie og et nes å kaste fra, det sto ikke på mulighetene. Nei, det gadd vi ikke. Det vil si, Doc gidder ikke kjøre rundt med fisk i fryseren, og eg tror ikke han var sugen på å spise fisk heller i dag. Helt greit for meg, eg tok det med knusende ro.

Doc tok bilde mens eg nøyt sjølufta

Som eg har gjentatt til det kjedsommelige er det ingenting som er vakrere enn sjøen, ja den med salt og makrell og alt det der, så eg har sittet på kaikanten i sikkert en time og bare stirra på at sola glitra i sjøen. Eg har titta på småfisk, vi har sett større fisk spise småfisk, og eg har til og med snudd på steiner i fjærekanten og funnet småkrabber. Eg har storkost meg som om eg var fem år. Og det beste? Tlf har for det meste lagt i bobilen, så eg har vært helt fri, bare fanga av natur og hav!

Kveldssola har vi bak oss

Doc har gjort seg enda mer kjent med bilen, styrt og ordna med litt diverse, og han sto for middagen. Dagens ble svinefilet, kantareller og purreløk i fløtesaus, og med litt salater og brød til. Han er god på å lage mat, og eg er god på å ete mat, drømmeduo! Tassen har fått flere små turer her, han har til og med tøffa seg i fjæra, men går ikke uti sjøen. Den er for skummel! Dagen i dag har vært akkurat hva vi trengte, så i morgen turer vi videre og ser hvor vi ender.

Snap / Insta

Fiskere på flukt!

I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.

Endelig havna vi utpå – sjøen ja!

Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.

En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.

Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.

Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!

Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!

 

Snap / Insta

Lykkebobler og ro i sjela!

Ble ikke tid til blogg i går gitt, hadde det alt for moro! Gårsdagen starta med stor fellesfrokost med Åse, Bob, Sonja og Bård, hvor vi forspiste oss, etterfulgt av boblelunsj. Ja, det vil si, vi skulle virkelig kose oss og gjorde det med stil! Det kom flere folk på plattingen til Åse og Bob, og flere bobler ble spretta. Etterhvert dukka det opp chips og dip, så mat trengte vi ikke tenke på før litt seinere.

Go’gjengen på etagilde!

Middagen tok vi på Bakeriet pub og restaurant, hvor de hadde mye godt å velge i. På bordet vårt kom det fisk, biff og burger, ja, fisken var undertegnedes selvsagt. At det var store porsjoner var ingen hindring, vi kaster ikke mat, så etter at fem personer hadde hjulpet til var også Sonja sin tallerken tom.

Etter et par timer med eting og skravling gikk turen tilbake til Åse og Bobs terrasse hvor det ble bålkos og mer bobler. Flere naboer dukka også opp, så det ble riktig så livlig. Du hendelse som vi kosa oss, skravla og sang, og mer chips og dip ble fortært ut i de små nattetimer før senga i bobilen begynte å lokke.

Nesten så man kjenner havlufta gjennom bilde!

Som du sikkert skjønner ble dermed dagen i dag noe roligere. Vi har kosa oss med brus og iste, men skravla omtrent like mye da. Middagen ble burgere på grillen, med mye godt tilbehør. Etter maten tok Bob oss med på en liten kjøretur hvor vi fikk se den idylliske hytta deres ved fjorden, og Agdenes fyr. Og ut på kvelden kom det flere niser uti fjorden her. Finnes ikke noe vakrere enn sola som glitrer i havet på kvelden. For meg er jo dette en drømmeplass med så mye hav og fjord, og folka ikke minst!

 

Snap / Insta

Flott forblåst plass!

Karmøy leverer! Da vi sto opp sveiva Doc i gang smørbrødjernet, og frokosten kunne fortæres. Tassen var som vanlig tidlig på an i bobilen, og Doc måtte bare rusle med han. Her er nesten hele familien og flere hunder, så Tassen har vært travelt opptatt med å kurtisere damer i dag, dog uten hell der. Foruten litt vind, som nærmest er påkrevd her uti havgapet, har vi hatt et nydelig vær, og vært ute nesten i hele dag.

Ferkingstadstranda

På formiddagen gikk vi en lang tur over ei nydelig strand hvor det ble lek og skattejakt, og deretter videre bort til Fishermans memorial i Ferkingstad. Her var det minnesmerke for falne sjømenn i område fra 1902 til 1999. Vi gikk i klynger og så nok mest ut som typiske turister der vi rusla lugnt avgårde. Tror nok flere av bikkjene ble sliten på turen, et godt tegn på at vi trengte det både to- og firbeinte, ja. Med frisk rødfarge i kinna, og passe svett kom vi oss tilbake til gården hvor vi fikk servert pølser og dessert.

Fishermans memorial på Ferkingstad

Utover ettermiddagen ble det litt lek og spill ute i hagen, både for små og store, før en ny tur lokka. Nå skulle vi titte på Dueglåpa. Det er ei smal kløft i berget hvor vi kunne se på solnedgangen. Ordentlig flott sted, selv om vi sikkert var en time for tidlig ute. Her ble det naturligvis noen strabaser da det var meget ulendt terreng med steiner i alle størrelser, og glatte partier. Uten de store uhellene kom vi oss ned i fjæra og fikk ei fantastisk utsikt som kunne målbinde selv meg.

Dueglåp

Tilbake på gården fikk vi servert gryterett med godt tilbehør, så nå sitter gjengen mett og god og skravler om alt mellom himmel og jord. De minste la seg for ei god stund siden, er nok sliten av så mye frisk sjøluft. Og jaggu begynner vi andre også å kjenne på det. Har vært en veldig fin dag med familien, og eg håper på flere lignende dager i fremtida. Nå skal eg for andre gang i dag prøve å kamme ut noen floker etter all vinden her.

Snap/insta

Bading, både frivillig og ufrivillig!

Hallayen! I dag har det bare vært drittvær, så vi har stort sett lagt på sofaen. Er ikke mye å skrive om det, men vi kan jo fortelle litt om gårsdagen da, for den var meget oppegående. Det var en skikkelig fin sommerdag på Radøy, akkurat som da eg var liten. Vel, nesten da…

Doc sier Odalen er stor? På Manger ble både han og PT’en brått litt små..

Turen gikk først til Manger, vi måtte på polet og handle litt forsyninger. Det gjorde eg ikke når eg var liten, for da hadde vi ikke pol på Radøy, ikke drakk eg heller da. Og så handla vi litt kolonialvarer som vi skulle ha med på båttur.

Pappa og leieboeren (ja fortsatt søstra mi) har jo en båt sammen, en snedden liten båt de bruker til å fiske og sette krabbeteiner med. Den tar egentlig bare fire voksne, men vi var åtte pluss Tassen, så det ble to turer.

Med lettere panikk fikk Tassen kjølt seg ned

Ferden gikk til en liten holme, noe Tassen satte pris på, her kunne han gå løs. Han utforska det meste, men er jo griseredd for vann og sjø, så han hadde ingen planer om å bade. At synet kan bedra fikk Tassen brått erfare da han trodde man kunne gå på tang, han hoppa rett uti tangen, og svømte i land med skrekken i øynene. Det var nok deilig, selv om han nekter å innrømme det!

Vi andre bada og grilla, og fikk virkelig nyte godt av den sommerdagen. Noen tøffere enn andre, ja altså eg er vel den største pysa. Da eg var liten hoppa eg fra båten, men etter ti år på Østlandet har eg fått vannskrekk, og svømmer bare der det er grunt nok til å stå, men fikk da duppa meg. Doc hadde null problemer med å komme seg uti, han svømmer som ei gjedde i Glomma.

Største pysa på bøljan blå, men det viktigste var å duppe meg i saltvann!

Etter mange timer på sjøen reiste vi hjem og hadde rekelag. Det ble bare to krabber i teinene, så de ble fordelt mellom de som ville smake. Godt var det uansett, og vi kosa oss til langt på kveld, kunne jo sitte i shorts og T-skjorte hele kvelden. Dette er sånn sommer som eg er oppvokst med og savner, måtte det bli flere sånne dager!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top