Siste turen med Tassen i går var ikke store stykket, men det tok knekken på føttene mine i går, og ga meg ei lang natt. Du hendelse så godt det var å sove lenge i dag da, det gjorde susen gitt! Da eg sto opp var frokosten klar til å fortæres, og deretter forflytta eg meg rett ut til gjengen. Doc og pappa hadde store planer om å fiske, hadde avtalt å leie en båt og greier, så de fant frem utstyret sitt i fullt iver, mens eg og mamma fant strikketøyet vårt.
For å leie båt må man selvsagt ha redningsvest, men rommet der vestene lå var stengt. Resepsjonen var også stengt, vi så en del biler ankomme for så å snu etter ei stund. Lurer egentlig hvor mye de tapte på å ikke åpne noe før 13.30 i dag, men omsider skulle Doc hente vester. Eg tenkte mitt, Doc elsker å tulle med alle, og eg var spent på hva han kom tilbake med. Joda, ganske så riktig kom han med en bitteliten barnevest til pappa, men i det minste riktig vektklasse!
Gutta boys dro «til havs» på Jølstravatnet, med intet mindre enn tre trover og en haug med sluker og fluer. Nå skulle disse ekte mannfolka hente middag til konene som satt igjen på land og strikka. Vi kosa oss i sola vi, strikka så pinnene kvitra og chipsposen knasa. Tenkte vi måtte benytte oss av sjansen til å nyte det gode liv og delte ei flaske bobler mens vi venta på en real fiskemiddag. Vi led ikke noen nød der vi satt.
Etter langt om lenge og lenger enn langt fikk vi se en båt nærme seg, og da eg bytta solbrillene med briller fikk eg se en rød vest og en liten grønn vest i det fjerne. Nå var vi spente, for de hadde vært ute i flere timer. Da de etterhvert kom i land og tusla mot oss var det første Doc sa «Du skulle sett hvor svær den var den vi mista!». Det var da vi skjønte at her var det bare å finne frem indrefilet og fløtepoteter, noe fiskemiddag ble det i alle fall ikke, i følge kara var nemlig Jølstravatnet tomt for fisk.