Litt sånn som servelaten tre dager over best før datoen blir kastet selv om den fortsatt er like god, blir også mennesker kasta ut av samfunnet. Er det virkelig sånn at når man er blitt 2-3 år over 50 blir man sett på som en servelat, som ikke er god nok til matpakka, og blir kassert? Er man ikke lenger dugandes? Det lurer jeg litt på.
Har dessverre vært uten jobb litt over et år nå, og har søkt på utrolig mange, jeg har masse erfaring i flere typer yrker. For meg virker det som om man allerede har gått ut på dato etter fylte 50, for i de aller fleste tilfeller får man ikke en gang en tilbakemelding, og når man sjekker ser man faktisk at jobbene blir besatt av de som er langt under min egen alder. Kanskje fordi man heller satser på de yngre som er litt mere i startgropa. Dem trenger jo jobb dem også, men jeg kjenner jeg mister litt motet.
Er det flere som har har merket det, eller er det bare meg? Greit det er litt færre ledige stillinger nå, men uansett litt spesielt at man ikke får napp etter så mange søknader. Gjelder dette andre ting enn arbeidslivet også? Har man virkelig blitt en kassert servelat? I så fall er det diskriminering av alder. Jeg er uansett lei av å gå hjemme og vente på svar jeg aldri får.
– Doc
