Heftig forbrenning

Med en hakket bedre morgen i dag ankom eg jobben med hakket bedre humør også, men det ble dog en oppegående dose kaffe likevel. Fatter ikke hvordan folk klarer å være sånne solstråler av noen humørbobmer så tidlig før kaffe, det har i alle fall aldri lagt i min natur. Det gikk nå uansett helt greit på jobben i dag, alt var enklere enn det var i går, så da er eg ikke sjuk, men på vei i riktig gjenge.

En chipspose seinere…

I dag leste eg om Else Kåss Furuseth som har laga TV program om kropp og vekt, og det som ekspertene sier om overspising var for meg helt fjernt. De sier nemlig at overspising er et symptom på psykiske utfordringer. Det være seg å lide av angst, depresjon, vonde tanker, og ja, rett og slett å slite psykisk. Selv om det kan stemme i noen tilfeller tør eg påstå de tar skrekkelig feil her.

 Eg lider ikke av noe av dette, eg elsker livet mitt, har det helt supert mentalt, og likevel kverkes en Maarud på sofaen nærmest hver kveld. Eg liker bare smaken, og det gjør Doc også. Videre kunne eg lese om BMI, og da eg ikke har sjekka det på mange år ble eg nysgjerrig. Må ærlig si eg ble sjokkert da det resulterte i at både Doc og undertegnede er overvektig, for eg synes ikke akkurat vi er særlig tjukk. Vel vel, da var det bare å iverksette tiltak her.

Umulig å få alle med uten at de bare blir små hvite prikker i horisonten.

Eg sæla på og tok med Tassen ut. Vi gikk over et jorde, videre bortover veien, før vi snudde og gikk rundt gamleskolen. Det var ikke før på tilbakeveien at pulsen kom opp i forbrenningsmodus. Svanene på andre jorde her hadde kommet litt vel nærme veien, og med flere hundre svaner endte de siste 500 m i kappgang med stramt bånd frem til en skeptisk Tass. Vet du hvor sinna svaner kan bli? Satser på at vi forbrente nok til den chipsen vi dytta nedpå etterpå!

 

Snap/insta

Rart vi misliker elbil?!?!

I dag skulle eg, som tidligere nevnt, til ei venninne og få fiksa håret, men da hun har vært litt uheldig, uten å gå i detaljer, så utgikk det. Eg havna heller helt ut på jorde. Eller det vil si, eg og Tassen tusla ut på jorde da. Vi ville leke litt i snøen, noe som viste seg å være en utfordring for Tassen. Såpass fornuftige er vi at vi holdt oss unna skisporet, hvilket da førte til at han gikk seg fast i ei snøfonn. Det var ikke verre enn at han kom seg løs med noen kalkulerte byks i det eg gravde i lomma etter godis.

Ikke bare lett å være kort i lortefallet.

Etter å ha fått løpt litt løs, rulla og gravd, og markert hvert halmstrå som rekker over snøen, var vi fornøyd begge to. Inne fant vi igjen godstolen og DETTE mens Doc var i garasjen og fiksa litt på finishen på Rolls’n. Etter ei stund kom også han dinglende inn sånn passe sliten, og godt fornøyd med dagens innsats.

Nå nærma det seg middagstid, men det å lage middag satt langt inne hos begge. Dermed endte vi med å gjøre som fintfolk, å spise ute. Vel, så fancy var det ikke, vi tok nemlig turen til Burgerking. Utfordringen der var nå at hele parkeringa på fremsida har nå blitt en stor ladestasjon, og på baksida er det vel ca 4-5 plasser. Nei, da satte vi bilen litt lenger bort ved ei rekke andre biler, for så å tusle inn og fortære noen burgere med potet i smal fasong.

Var god burger i det minste…

Vi merka greit at folk var på vei hjem fra vinterferie, både på antall biler utenfor, og på støynivået inne. Mange barnefamilier skulle fôres på vei hjem fra hytta. Vi var raske, hadde bestilt på forhånd, så vi dytta alt i gapet på rekordtid før vi gikk ut igjen, da bare for å bli forskrekka. Samtlige biler hadde fått gul lapp, og synderen? Det var parkeringsvakten som selv sto parkert midt på plassen og lot alle tro det var lov å stå der.

Strømkabler i alle retninger på fremsida!

Jaja, vi burde sett skiltinga, det er ingen andre å klandre enn oss selv. Vi rakk å le litt før vi igjen ble oppgitt. Hva vil egentlig Burgerking med dette, bare ha folk med elbil som kunde? Tenk på hyttefolket som i dag fikk bot, de kommer kanskje aldri mer til å stoppe der. Vi kommer i alle fall ikke til å parkere der igjen, for to medium burgeremenyer er på ingen måte verdt over 900 kr til sammen. Kanskje det er meninga at bare elbilentusiaster skal få slafsemat, det er i alle fall lite rom for andre. Rart vi misliker elbil?

 

Snap/Insta

Helt på jorde!

Hørte ikke Tassen før klokka var passert 9 i morges, og da var Doc rask på føttene så Tassen fikk gå på do. Da de kom inn igjen hadde jo dette dovendyret slokna igjen, ante fred og ingen fare da Tassen tok sats og landa på bringa mi. Var et øyeblikk sikker på at han hadde knekt flere ribbein på meg, men etter å ha fått summa meg ble det nok bare noen nærmest usynlige blåmerker. Bare å stå opp og krype inn i DENNE, så var lørdagen i gang her på prærien.

Doc kokte egg til frokost, ja, det går en del egg her i huset. Tassen fikk som vanlig smake litt, og etterpå satte eg på ei maskin med klær før eg datt ned i sofaen. Doc rusla ut i garasjen som vanlig, tror han koser seg med Rolls’n. Naboen her har også vært innom en del, både på befaring og for å bidra. Tror helt ærlig han har vært mer i garasjen vår enn meg i det siste, koselig for Doc med selskap av en med litt peiling da.

Tassen driter tynt i å smile til kamera, men fint bilde sånn ellers da.

Inne fikk eg klærne på snor og satte på ei ny maskin, denne gang med ull. Som om det er vesentlig… Deretter rusla eg og Tassen ut en tur. Var et nydelig vær i dag, og det har blitt litt mye innetid på grunn av kulden, så vi gikk litt lenger enn vanlig. Tok turen over jorde vi, Tassen og eg, liker ikke asfalten nå. De er ivrig på saltet her. Joda, god jobb, men mindre bra for dyra. Vi har potesokker i fleng, men Tassen er ikke veldig begeistra.

Ikke bare katter og bikkjer som går her heller, men smått og stort vilt også. Noen av de ser på veien som en svær saltstein, hvor de står og koser seg og risikerer kort prosess for både seg selv og bilister. Andre dyr krysser veien ofte og blir sår på beina av saltet. Kunne vi vurdert å roe ned saltbruken litt? Finnes vel fortsatt grus i Norge, eller er den også sendt til Europa..? Eller er eg helt på jorde i dobbel betydning nå?

 

@docogdask

Tur med baktanker

Tror vi har gitt mer enn nok uttrykk for hvor mye vi hater høsten, det er nesten så vi risikerer at noen blir deprimert av det, så nå skal vi ikke klage mer. Vi er jo bygd sånn at vi alltid prøver å gjøre det beste utav situasjonen. Veden vi hogde i vår varmer nå for femte gang (hogde trær, lempa tømmer, kløyvde det, og til slutt lempa ved i låven), vi sprengfyrer i takt med gradestokken.

Var det egentlig så gale dette her?

I går fikk forresten Doc et merkelig innfall, helt ut av det blå inviterte han meg og Tassen med på tur. Da snakker vi ikke den vanlige dorunden til Tassen, men en rusletur nedover jorde. Lettere forfjamsa takka eg jo ja til dette, mens eg lurte på om det fantes en baktanke. Må alltid være på vakt når det gjelder Doc vettu. Tassen som aldri takker nei til tur ble helt i hundre fordi begge menneskene hans skulle være med.


Det var riktig nok ingen lang tur, og utrolig nok ingen baktanker, men vi gikk rolig med langline så Tassen fikk snuse og gå litt der han ville. Han bruker forresten ufattelig lang tid på å finne den ultimate plassen å gjøre fra seg på, skulle tro han leita etter porselen ute på jorde. Vi så fem rådyr på vår vei, men de løp så fort de så oss, undres på om de trodde Tassen var en jakthund. Det skulle vel tatt seg ut.

Denne lodotten var uten tvil fornøyd!

Må ærlig si at det var en fin liten tur, friskt i været og litt enkel mosjon. Kanskje baktanken til Doc var at både Tassen og eg har blitt for runde og trivelige? Ikke vet eg, men vi alle tre har godt av det, derom ingen tvil. Ja høsten er sur, kald og brun, men den er ikke så verst å gå tur i. Takk for turen Doc, dra oss gjerne ut flere ganger!

 

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Tung tid for Doc

Så var det igjen hjemreisedag. Vi har vært på hytta to helger på rad, for det er jo bare helt nydelig der oppe. Hytta ligger høyt oppå Fåvangfjellet, hvor det er mange fiskevann og flott natur. Forrige helg var det mygg som satte en stopper for gleden, så nå hadde eg med sterkere våpen mot småjævlene. Men nå var det altså en skikkelig tryning som prøvde å stoppe meg.

Begynner å komme seg nå da!

Tryningen på fredag var steike vond, jada eg sleit med å gå tilbake til bilen, med ryggsekk og en pose full av fisk. Lørdagen var kneet bedre, tross hevelsen. Så da var det bare å gå ut i skauen og fiske. Men eg trenger nok ny sånn HER.

I dag har vi bare rydda og vaska etter oss, pakka i bilen, og kjørt hjemover. Første stopp ble på Tretten, som vanlig, ja vi stopper alltid der når vi passerer. Maten på Cadillac Diner er bare helt nydelig, vi har prøvd flere av rettene, og er alltid fornøyde. Det ble bare pannekaker på deling i dag, for vi var egentlig ikke sultne, og en hyggelig prat med Trond som eier Dineren.

Etterpå gikk turen videre, og vi satt i våre egne tanker, hver for oss. Doc så noe molefonken ut da han utbrøt at det nå er høst. Han liker ikke det.

Fortsatt singlet og shorts kl 22, intet å klage om enda!

«Se på jorde da, det er helt brunt. Og se der da, der har de alt treska! Nei nå er sommeren over!» Nå har Doc det tydeligvis litt fælt her, han er så glad i sommeren at han begynner alt i april/mai å grue seg til høsten. Det er visst litt tungt for han.

Synes det er litt vakkert eg da.

Da vi kom hjem var det nesten 30 grader og blå himmel, en skikkelig flott sommerdag vil eg si. Men hvem var det da som satte seg inn etter vi hadde rydda bilen? Jo det var han som gruer seg til sommeren er over. Nå var det litt i varmeste laget for godeste Doc, men det skal nevnes, han kom ut han også, etter eg ba han nyte sommerdagen i stedet for å grue seg til høsten.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top