Ja, da har altså dette surretrynet glemt matpakke i dag igjen. Det er selvsagt ingen krise med den gode kantina, det er bare eg som prøver hardt å være litt økonomisk. Da eg sto på jobben ringte Doc, og helt uten å tenke meg om dro eg frem en neglefil og fiksa litt på ei knekt negl mens vi snakka. Da slo det meg, eg som trodde eg verken var lett påvirkelig eller nøye på sånt, hadde blitt påvirka av leieboeren til å nettopp bli nøye på sånt!
Etter jobben måtte eg skifte klær i full fart. Min snille gode svigermor hadde bursdag i går, og i dag inviterte derfor svigers til selskap. Det passa jo greit etter å ha glemt lunsj tre dager denne uka, hehe! Middagen var ferske reker, så eg som eneste vestlending fikk nesten prestasjonsangst for skrellingen. Når man er oppvokst i havgapet ligger det jo et visst press på at man skal være en reser i dette.
Utfordringen min her er at det finnes to måter å skrelle reka på. Enten knekker man skallet litt opp to ledd bak hode, så drar man det av i to deler. Eller så knekker man av hode, så hale, så tar man av resten på midten, dette blir det litt mer grising av. Eg blir alltid sittende å knote på første måten, så eg knekker hele reka i stedet for bare skallet, hvilket tar dobbelt så lang tid å rydde opp i.
Vel vel, vi fikk i oss både reker, loff og deilig tilbehør, og vi ble god og mett. Etter litt for kort avslapping i sofaen, begynte Doc å mase på kaker. Vi andre syntes maten kunne få sige litt mer først, og Doc slo seg til ro med det. I ca 5 minutter. Han begynte igjen å mase, og fikk igjen samme svaret. Da han for tredje gang nevnte kake måtte bare svigermor finne de frem. Godt framtung og med bukseknappen på spreng ei stund seinere var det tid for å kjøre hjem til Tassen. Alt i alt en veldig fin feiring!