Som nordmenn flest er eg opptatt av været, ja, det er jo liksom vår ting her på berget. Ble derfor kraftig fascinert da eg i morges åpna ytterdøra for å starte bilen. Fønvinden slo meg i fjeset som luften på Las Palmas, og eg måtte se på klokka for å sjekke datoen. Altså 16 grader kl 6 om morgenen 11. oktober, det har ikke eg registrert før, er det rart eg ble usikker på dato? Vel vel, dette er bare bra for kroppen, tenkte eg mens eg gjorde meg klar og kjørte på jobb.
Dagens innsats ble så der, det begynte å murre litt etterhvert, men eg ofra det egentlig ikke store tanken. Etterpå måtte eg innom noen butikker, og kjente at eg ikke kom til å nå dagsmålet mitt på 10 000 skritt, handling måtte skje fort og brutalt. Problemet oppsto da eg ble litt ivrig på Europris. For det første fant eg ei genial strikkeveske til en inflasjonsvennlig penge, men det var også julepynt fra ende til annen. Dette stjal oppmerksomheten min til føttene ikke klarte mer.
Etter å ha glant meg ferdig der betalte eg for strikkeveska og mi nye dørmatte, før eg farta videre på Kiwi med min gjenbrukspose fra Meny. Skulle bare ha noen få ting, men da det begynte å bli komplisert å bevege beina raska eg bare med meg noe og gikk til kassen. Feil kasse! Altså hvor typisk er ikke det? At man velger kasse ut fra hvordan ståa er, og ender med å bli stående på disse klumpføttene fordi noe stopper i den valgte kassen?
Omsider kom eg meg hjem til sofaen, og du hendelse hvor godt det var! Med strikketøy i ny strikkeveske, Tassen som logrer villig etter garnet fordi han tror han er katt, og Doc med jernhånd på fjernkontrollen ved siden av. Her ble eg lenge, faktisk helt til kveldsturen med Tassen. Og det var her eg skulle la meg fascinere for andre gang i dag; mens eg nærmest ble slått ut av varmen i morges, holdt eg nå på å fryse på meg lausunger. Skjønte hvorfor bare det å gå hadde vært en utfordring i dag. Væromslaget!