Nei fader og, nå har vi pinameg glemt denne bloggen igjen, det må være de goda samtalene her i dag som gjør det. Er så mye interessant vi prater om vettu, skikkelig intellektuelle ytringer og tankeveksling om viktige temaer. Nei det er ikke rart man glemmer bloggen litt da.
Det starta alt da eg kom hjem fra jobben. Doc sto og skrelte poteter, så eg spurte «Skinkesteik eller?», «Mhm» svarte han. Du ser alt her at det begynte bra eller? «Lenge igjen?» spurte eg igjen, og svaret lød som det alltid gjør «Tar den tida det tar dette».
Eg bestemte meg for å rusle en tur med Tassen mens eg venta, men spurte først om det var lenge siden han gikk sist. Joa, det var visst på tide. Når eg og Tassen er på tur prater vi også mye, men da går det mest i om det har vært andre hunder der, eller hvor den perfekte plassen er til å huke seg ned og slippe bomba.
Tilbake i huset spurte Doc «Besja han eller?» Joda det kunne eg svare et enkelt «Ja» på. «Mye» fortsatte han, og eg bekrefta med «Mhm», neste spørsmål fra Doc lød «Konsistens?», og her kunne eg fylle ut med «Fast og fin, ikke noe i pelsen».
Etter ei lita stund hørte eg fra kjøkkenet «Sprø svor a gitt!», og da visste eg at middagsmaten var like rundt hjørnet. Eg ble bedt om å også smake på sausen, og vi utbrøt nærmest i kor «mmmm». Så kunne vi spise. Det utveksla vi flittig meninger som «Godt da», «Joa, grei middag dette», «Fullverdig måltid ja».
Etter middag slokna eg på sofaen, og der ble eg liggende og sove ei god stund. Men da eg våkna sto Luksusfellen på, og vi prata ivrig om det vi så, med ord som «Oy», «Pinlig», «Jøss», «Så mye?» osv. Under 71 grader nord ble faktisk en del av disse orda gjentatt, er jo veldig varierte deltakere der, hvilket skaper rare situasjoner.
Så var det tid for siste turen med Tassen da, også her prata vi om andre hunder, hva det lukta her og der, og ikke minst hva som ikke er lov å lukte på. Tassen er stort sett enig. Og da vi kom inn fikk eg samme spørsmål som tidligere fra Doc «Dreit han?», «Nei, men han dreit mye i sta da.» Og da kunne Doc meddele at han og Tassen hadde også vært ute mens eg hadde sovet.
Du ser det vel selv at med så gode samtaler er det lett å glemme bort andre ting. Nå kan det også spille en liten rolle at vi begge er litt slitne da, det skal nevnes at vi gleder oss til helg selv om det ikke skjer noe. Kanskje vi rett og slett begynner å bli gamle? Eller holder vi bare på å venne oss til pandemi og strenge tiltak?
