Eg hadde så ufattelig mye rart på hjerte tidligere i dag, men siden eg var på jobb kunne eg ikke drive å blogge da vettu. Og nå har eg glemt alt, hvor typisk er ikke det? Men sånt skjer. Nå hverdagen blir en rein rutine og vi ikke har verken konserter, fester eller annet sprell å glede oss til i helgene, da blir man litt tullerusk.
Vel vel, dagen starta like trøtt som vanlig. Litt lite uthvilt for tida, er sikker på at det å sove under samme dyne som Doc er litt som i krigen. Ja altså den kalde krigen. Han ruller og styrer så fælt i søvne, så enten får eg ei kald skulder, eller så tar han hele dyna. Eg våkner en 10-12 ganger hver natt når han sikkert drømmer at han spiller vannpolo eller noe sånt.
Litt i overkant surrete fikk eg gjort det eg skulle på jobb, det var verre med kommunikasjonen med han på hjemmekontor. Eg hadde funnet ei oppskrift på noe pasta og kylling som eg mente Doc kunne lage, og sendte han oppskrift. Når man har en mann som kan lage mat, må man faktisk bare utnytte den luksusen. Sendte også en mld og spurte om han kunne handle.
Da eg nærma meg ferdig på jobben sendte eg en ny mld, da skulle eg bare spørre om han hadde kjøpt snus da han handla. Men nei. Han hadde ikke vært på noen butikk. Det gikk tusen halvsinte gloser gjennom penthouse’n min mens eg slo nr til Doc, eg var irritert. Trøtt og sliten etter jobb. Han svarte like blid som alltid, hvilket gjorde meg mer irritert. Og det viste seg da at han ikke hadde fått noe mld om handling, bare at vi ikke trengte hvitløk.
Da ble det brått en handletur på meg, eg SKULLE ha den pokkers krema pastaen. Gikk i kappgang gjennom butikken, mens eg målbevisst røska med meg varene eg trengte, fikk med meg snusen i kassen, og satte kursen hjem. Der satte eg fra meg varene på kjøkkenbenken og lot Doc overta. Eg ville bare være litt sur for meg selv noen minutter, og det var da eg kom på at eg hadde glemt å kjøpe sjampo.
Middagen var litt rar på smak, men bare til vi oppdaga at krema pasta overhode ikke har noe med carbonara å gjøre. Du vet, når man tror man spiser noe helt annet enn hva vi faktisk gaper over, da smaker alt rart uansett. Så fort vi nullstilte smaksløkene våre ble denne middagen så god at eg frivillig hengte opp klær, rydda og vaska kjøkkenet skikkelig.
