Blåman blåman blåmandag. Eg må virkelig ha stått opp på feil fot i dag, ikke at eg vet hvilken fot eg pleier stå opp på da, men noe rart er det. For det første var Doc sint på meg i søvne da alarmen min ringte for femte gang, ja han snorka så veggene rista mens han samtidig dytta meg ut av senga. Det var nok da eg satte feil fot på gulvet først, og samtidig bråvåkna av kulden fra gulvet som skøyt fart oppover i kroppen.
Det var ingen samarbeid å hente i håret heller i dag, så det tredde eg opp i en rotete bestemorknute på toppen, før eg utrolig nok huska å ta med lunsj og løp ut døra. Starta bilen og satte tlf i holderen på dashbordet, men da eg satte spaken i racing så eg til min store forskrekkelse noe på passasjersida. Det var noe i fella! Æsj, da kan vi dermed stadfeste at musa har funnet veien inn i Forden også. Lempa den fint oppi krematoriet før eg satte kursen mot jobb.
Slik som humøret mitt var nå ville ikke det finnes nok kaffe i verden til å kunne blidgjøre meg, og eg måtte bare jobbe det av meg uten at det gikk for mye ut over kollegene. Selvsagt måtte eg begynne på en pall med bare problemvarer, men etter noen timer med pod på øret, x antall kopper kaffe mocca og fremmede gloser i fri flyt, var smilet på vei. Eg hadde endelig klart å legge bak meg både illsint gubbe, iskaldt gulv, og muselik i Forden da vi gikk til lunsj. Resten av arbeidsdagen gikk fredelig for seg.
Stakk en tur innom butikken på vei hjem, for eg følte eg fortjente en ordentlig god middag. Handla alt eg trengte uten at noen stilte seg for nære meg i butikken. Vel, altså, det skal nevnes at da eg skulle til å ta en skinkepakke kom det ei som bare gikk rett fremfor meg, for så å stille seg opp der mens hun vurderte alle skinkepakkene en god stund. Etter å ha studert samtlige skinker i påleggshylla gikk hun, og eg kunne røske med meg den eg hadde på handlelista.
Hjemme var eg så gåen i alle ledd at eg forlangte at Doc lagde middagen, mens eg selv hadde nok med å få på meg denne HER. Og tror du ikke det lå et kadaver i fella hjemme også? Den fikk samme skjebne som musa i Forden, og Doc kunne meddele at han også hadde fått fangst i Subaruen i dag.
Tilbake til middagen. Det ble ytrefilet (av svin ja, ikke av musene) med hasselbackpoteter og bernaisesaus, meget oppegående. Bare ett minus, Doc «glemte» at han skulle koke grønnsaker, sikkert for å slippe å spise de, så eg kasta meg rundt og hakka meg litt salat. Det ble mer enn godt nok, eg spiste meg stup mett, og humøret har aldri vært bedre. Bortsett fra alle gangene Doc har stått for maten.
