Du vet når The Griswolds er på tur, så må liksom bare noe gå galt. Det er bare sånn det er, og akkurat derfor passer det navnet så innmari godt på bilen vår. Denne gangen var det heldigvis ikke noe som krevde stopp på veien, det var bare batteriet i bodelen som ikke gadd ta lading lenger. Det vil si at vi har veldig lite strøm til lys og vannpumpe og sånt, så kan det fort bli trøblete å f.eks gå på do.
På Radøy fikk vi koble til strøm, så da klarte vi oss helt fint. Og med litt ekstra flaks hadde ene svogeren min et ekstra batteri som vi fikk overta. Joda, det er alltid noe som skjærer seg, men av en eller annen mystisk grunn er han der oppe litt glad i oss likevel, for det løser seg jo hver gang.
Ellers har vi virkelig kosa oss og slappa av med familien, ja, den store familien inkludert gode venner. Det var krabbe og reker på menyen, og gjett om det var godt da! Hver gang eg spiser krabbe angrer eg på at eg flytta østover, for det er så forbasket godt med fersk krabbe. Ellers var det ordentlig koselig, alle var i strålende humør.
Nå er vi omsider snart hjemme, det har vært en lang tur. Som seg hør og bør har vi hatt noen pissepauser og ett matstopp, det ble Peppes på Geilo. Doc kjører, Siv og Johnny sitter baki, og eg er copilot som forteller Doc når han er for nære grøfta eller kjører for fort. Viktigste jobben til en passasjer.
