Nå ble det jo riktig nok to innlegg om dette været fredagen, så eg skal ikke gå så langt inn på det nå. Men noe må nevnes fra natt til lørdag. Doc la seg ei stund før meg fordi han ikke var i form, og da eg la meg funka plutselig ikke laderen til tlf min. Det var da rart? Greit den var billig, men er ikke så gammen enda. Etter å ha snudd på den, dirka og lurt uten hell gikk det opp et lys for meg. Eller rettere sagt; det gikk opp et mørke. Prøvde å titte ut vinduet, men da Doc nærmest ble voldelig mot gardina som hadde kilt nesa hans, da bare sto eg opp.
Joda, strømmen var borte, hele Lundsletta var mørklagt, ikke annet enn billys å se i det fjerne. Pokker. Med -30 og ingen strøm måtte tiltak iverksettes, eg gikk ned og fyrte opp igjen i ovnen. Utfordringen nå var at tlf hadde bare 7% strøm, powerbanken var helt tom, lommelykta var borte, og nå måtte eg på do! Slo på alt av batterilys og julelys, og starta jakten på lommelykt. Endevendte skap og skuffer i alle rom, men alt eg fant var batterier.
Tusla motvillig ut i gangen for å dra på meg mer klær, tenkte eg måtte hente lykt i garasjen. Der lå den, min helt egen maglight, dog i form av en søt liten nøkkelring på 4,8 cm. Jepp, det fikk duge! Da kunne eg spare på de nå gjenværende 5% av batteriet på tlf, tenkte eg lykkelig! Det var ingen lys i denne vesle lommelykta, så hvor var det eg hadde oppdaga esken med alle batteriene? Ny leiterunde, men denne gangen gikk det fortere.
Da hadde eg lys nok til å kunne gå på do i det minste. Har i ettertid satt DENNE på do til neste strømbrudd. Gjorde mitt fornødne før eg la en ny kubbe i ovnen, for så å legge meg under et pledd på sofaen med et reklamemagasin som eneste underholdning. Og der kom strømmen igjen. To timers kaos, desperat leiting etter lading og lys hadde vært forgjeves. Eller ikke helt. Det var fortsatt antydning til lunk igjen i huset da Doc sto opp lørdagsmorgen, og godt var det, for stakkaren hadde blitt sjuk. Bare å vente på min tur nå da.
