Det var en slapp og lydløs gjeng som våkna på festivalcampen i dag, men det var vel verdt det! Torsdagen sto vi opp på Dombås og leverte Tassen på kennel før turen gikk videre. Vi stoppa bare i Lom for å handle litt, og derfra gikk ferden til Skjåk. Vi var nok ikke de eneste som gleda oss, for her var køen temmelig lang.
For å ikke stoppe hele trafikken måtte vi kjøre videre, for så å snu og stille oss i kø andre veien. Det var nå greit nok, men han som svinga ut for å snu før oss heiv seg i revers og rygga rett i skjermen vår så lykta sprakk. La gå, vi gadd ikke bli sint når vi skulle på festival.
Omsider kom vi oss inn på område og fikk parkert, og da var det i gang vettu. Vi hadde 10 plasser, og alle var like klare for å leve livet noen dager. Tenk at det hadde gått tre år siden sist da!
Frode Hårstad åpna ballet på Green Hills scene, og vi var selvsagt på plass. Nydelig vær og god musikk, man blir jo så glad at det lukter øl på hele plassen vettu. Like etter var vi inne på The Old Barn for å rocke dansefoten til Fat Fred and the possumhunters, kul umulig å stå rolig til de gærningene der vettu. På hovedscenen var det Sie Gubba, og da de spilte fjellrypa var torsdagen komplett.
Fredagen starta med pølser til frokost, Doc hadde grilla. Sånn gjør vi det på festival, enkelt. Folket kvikna til litt og litt, og ut på dag var vi i gang med flere konserter. Allerede kl 13 fylte vi Green Hills, for da spilte Hilljacks. Altså, dere som ikke har opplevd Hilljacks live har faktisk gått glipp av mye, de er det aller beste countrybandet Norge har å by på, og bare i løpet av helga hadde de ikke mindre enn fem konserter!
Vi slappa av litt på campen, rusla rundt og møtte kjentsfolk. Det er halve moroa med festival, å møte igjen mange av de samme folka fra år til år, og ikke en kjeft er sur. På kvelden var vi klar for mer Hilljacks, denne gang på hovedscenen. Dæven for et liv altså! Og det ble ikke mindre liv når Olivia Douglas stemte i med irsk country etterpå.
Noen ble igjen og hørte på Vassendgutane, mens vi som var slitne tok en pause. Men vi var alle klare da Rune Rudberg avslutta festen fredagen, han kan fortsatt det å lage musikk! Da han var ferdig rusla eg og Doc ned i bobilen, nå begynte vi å bli bra slitne.
Morgenen i går var ingen god morgen, tvert imot, for nå begynte det å røyne på med dette festlivet. Vi hadde fortsatt en hel dag igjen med konserter, så det var bare å få i meg en liter iste og forberede meg. Alle hadde litt varierende form, men likevel var det bare strålende humør å finne.
Vi kom i form til Fat Fred skulle spille på Green Hills, da var rockefoten på plass igjen. Etter en kort pause var Hilljacks på igjen, og jada, hele gjengen var enige om at dette er bra greier. Her fikk en i gjengen bursdagssang og greier, spørs om ikke han ble litt flau, men artig uansett.
Etterpå ble vi invitert på middag hos noen Doc kjenner, og det var en aldeles nydelig thai-rett. Aner ikke hva det heter, men vi spiste oss ordentlig god og mett. Og så var vi straks klare for enda mer musikk, for nå var Get Rhythm på hovedscenen. Tror aldri eg har dansa så mye noen gang, pappa dansa swing med meg og mamma samtidig. Det er umulig å sitte stille til de gutta.
De ble etterfulgt av Billy Yates, også da ble det dansing. Tror ikke eg har fått så god trim noe annet sted enn på dansegulvene i Skjåk. Og vi er så imponert over Lena og Geir Ove som år etter år klarer å samle ikke bare god musikk, men også så mange glade, hyggelige, morsomme og greie mennesker på ett sted. Det er høy partyfaktor, men likevel lite rølp, akkurat som vi liker det. Takk for denne gang, vi ses igjen neste år, da med 15 plasser!
