Leieboeren er tilbake!!

Sto opp i morges uten å helt klare å se an dagens vær, og blei dermed sittende i morgenkåpa i håp om å finne ut dagens bekledning. Uten å vite bedre tok eg turen innom dusjen, og da eg etterpå måtte åpne både vindu og dør for å lufte ut endte eg med DENNE. Dro i gang dagen med en feit omelett med både bacon og pølser, og satte meg ut på trappa for å nyte sola. Det skulle eg ikke gjort, da åpna nemlig himmelen seg.

VaskeDask godt i gang!

Nei, det var bare å begynne å virke, vi venta gjester og huset så ikke ut. I ferien har vi gitt blanke, vi var opptatt av å reise vi vettu. Heldigvis har vi aupair’n til å hjelpe oss med gulvene, så eg måtte bare rydde, tørke støv og vaske badet. Krevende nok det når man er klinisk lat og har mest lyst å ligge på sofaen hele daten. Vel vel, eg satte i gang med det mens Doc dulla mer med bobilen. I dag skulle han ha feste til markisebeina på veggen på bobilen så Tassen ikke river ned markisa med båndet.

Da vi fikk sms om at gjestene hadde passert Hønefoss hadde været nok en gang snudd, og det gjensto bare å lage mat. Siden eg hadde lovd de taco var det bare å sette i gang. Mye som skal både kuttes og steikes til fem voksne mennesker vettu. Gjestene våre er ingen ringere enn selveste leieboeren (ja, fortsatt søstra mi), nevø, og gemal. Nevøen min skal spille norwaycup til uka, så de benytta seg av muligheten til en visitt, hvilket vi setter pris på. Nå har vi fått i oss både taco, smågodt, donuts og chips, så nå er det vel på tide å sove det av oss.

 

Snap / Insta

Våte sommerminner!

Når man nærmest sitter tvunget inne nå og ser hvor grått og regntungt det er ute, da dukka det brått opp et lite, men artig sommerminne. Vi kjøpte en posemarkise som Doc glad og fornøyd monterte før ferien, da 90% av vårt sosiale turliv foregår utendørs. Denne markisen ble behørlig montert helt i vater og stram som en nyfyllt botoxleppe, så ferielivet kunne ikke startet bedre.

Flott markise da, og praktisk ikke minst!

Første stopp var i Seljord hvor vi møtte Karina, Ståle og miniJacken deres. Etter hvert som regnet kom sigende rigget vi til med mat og drikke til kveldens sosiale happening, men Tassen krever sitt nå og da så båndet hans ble forenkelhets skyld hengt i frontlista på markisen.


Doc fant etterhvert ut at å vatre markisen kanskje ikke var det lureste, for etterhvert så det ut som en 30 år gammel salrygget fjording som hadde gått hele livet i motbakke. Han bestemte seg dermed for å justere vinkelen slik at alt vannet rant ut på samme side. På grunn av begrensede justeringsmuligheter på stengene valgte gutten å SENKE stangen på høyre side, og fikk dermed en drøyt 20 liters iskald regndusj til alle gjesters store glede og trampeklapp. Doc så ut som en druknet katt, og raste inn i vogna for å skifte. Det gikk med noen sånne HER den helga.

Alt her ser vi at markisa henger litt pga vann, og dette var før bikkjebåndet ble hengt opp.

Så skulle Tassen ha kveldens siste luftetur, og Doc tok tak i båndet som hang i markisen, og på nytt sprutet vannet over både han og hagemøbler. Dagen etter gikk Doc i store ringer rundt markisen, men det gjorde ikke eg som hadde glemt det hele. Eg tok jo tak i båndet, som Doc selvsagt ikke hadde flyttet, og DER kom Vøringsfossen på nytt. Der sto eg, sjokkert med sveisen til Kurt Cobain og en overivrig Tassen klar for tur.

Sånn bortsett fra ufrivillig dusjing hadde vi det riktig koselig da.

Så langt stor underholdning for våre gjester, og denne underholdningen nådde nye høyder da Karina litt senere gjorde nyaktig det samme, med samme fantastiske resultat, til hennes bedre halvdels krampe latter. Kort fortalt; vi lærte mye om regn og vinkel på markise den helga, og magemusklene fikk sin del trim.

For ryddighetens skyld vil eg takke Ståle for dette minnet, følg gjerne hans blogg HER!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Våkna av et brak i vogna!

Mandag kunne vi lese på nett at det var meldt om sterk vind, og vi så flere pakka sammen markiser og fortelt. Muttern og fattern var blant de som sveiva inn markisa, mens både Kari og Torfinn, og Doc lot de stå. Doc mente vår skulle tåle litt vind, er jo kvalitetsmarkise fra Biltema. Vi hadde stroppa den fast med elastiske jekkestropper og plugger svære som oljerigger, selvsagt fra samme butikk.

Doc sjekka yr og la seg med god samvittighet, mens eg som er oppvokst på Vestlandet var noe mer skeptisk. Eg vet at vindstyrke på yr ikke er sammenlignbart vindkast i dalsøkk mellom høye fjell, så eg fikk ikke sove.

Er jo helt nydelig her, men når det blåser merkes det godt!

Mens eg lå og hørte den vage motorduren fra nesa til Doc begynte det å blåse opp mer, og snorkinga hans ble mer og mer borte i støy fra vind i markisa. Stengene begynte å slå heftig mot veggen, så eg vekka Doc i håp om at vi kunne rulle inn hele sulamitten. Ute for å se mente han dette var helt normalt, mens han kjente etter at stroppene fortsatt var stramme.

Inn og sove igjen da, ja Doc altså, for eg ble liggende å høre på vinden. Det ble bare verre og verre. Brått hørte eg vinden rive tak i halve campingplassen, og med et brak slo markisa vår ene stanga i taket. Da fikk eg fort liv i Doc, og han gikk endelig med på å rulle den inn.

Skaden så først verre ut enn den var, bare to ødelagte stenger som med enkle grep kunne fikses, og ingen merker på vogna. Verre med oss, for vi glemte å smøre oss med denne HER. Klokka nærma seg nå tre på natta, så det skulle bli godt å endelig kunne duppe litt. Men neida…

En noe oppgitt Doc etter å ha rulla inn markisa kl tre på natta…

Nabovogna hadde et tynt solseil som blafra i vinden med bare ei gjenværende stang. Mitt hode som alltid tenker «worst case scenario» begynte å surre og gå. Om det solseilet skulle fly avgårde med den vindretningen og avstanden, ville den stanga bli tredd rett gjennom soveromsvinduet og penetrere ribbeina mine.

Nope, ingen søvn å hente der. Bestemte meg for å rusle en runde og sjekke disse to bobilene vi reiser med. Fikk se da at Kari og Torfinn hadde vært ute litt tidligere å sveiva inn sin markise, det var nok lurt. Men noen av campingmøblene var på tur, så eg fikk samla det og sikra det før også eg ble trøtt nok til å svime av på puten.

Da vi våkna av Tassen i går var det fint lite å hente hos meg, Doc sto opp med bikkja mens eg var fortsatt mer eller mindre i koma. Og da gjengen snakka om å gå opp til Briksdalsbreen orka ikke eg å bli med. Yngste i reisefølget ble dermed liggende på sofaen med Tassen, mens resten var ute og gikk. Og litt seinere var eg med og så på at Doc forsøkte to halvhjerta kast i Oldevatnet, før det endelig ble kveld igjen.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top