Når man nærmest sitter tvunget inne nå og ser hvor grått og regntungt det er ute, da dukka det brått opp et lite, men artig sommerminne. Vi kjøpte en posemarkise som Doc glad og fornøyd monterte før ferien, da 90% av vårt sosiale turliv foregår utendørs. Denne markisen ble behørlig montert helt i vater og stram som en nyfyllt botoxleppe, så ferielivet kunne ikke startet bedre.
Første stopp var i Seljord hvor vi møtte Karina, Ståle og miniJacken deres. Etter hvert som regnet kom sigende rigget vi til med mat og drikke til kveldens sosiale happening, men Tassen krever sitt nå og da så båndet hans ble forenkelhets skyld hengt i frontlista på markisen.
Doc fant etterhvert ut at å vatre markisen kanskje ikke var det lureste, for etterhvert så det ut som en 30 år gammel salrygget fjording som hadde gått hele livet i motbakke. Han bestemte seg dermed for å justere vinkelen slik at alt vannet rant ut på samme side. På grunn av begrensede justeringsmuligheter på stengene valgte gutten å SENKE stangen på høyre side, og fikk dermed en drøyt 20 liters iskald regndusj til alle gjesters store glede og trampeklapp. Doc så ut som en druknet katt, og raste inn i vogna for å skifte. Det gikk med noen sånne HER den helga.
Så skulle Tassen ha kveldens siste luftetur, og Doc tok tak i båndet som hang i markisen, og på nytt sprutet vannet over både han og hagemøbler. Dagen etter gikk Doc i store ringer rundt markisen, men det gjorde ikke eg som hadde glemt det hele. Eg tok jo tak i båndet, som Doc selvsagt ikke hadde flyttet, og DER kom Vøringsfossen på nytt. Der sto eg, sjokkert med sveisen til Kurt Cobain og en overivrig Tassen klar for tur.
Så langt stor underholdning for våre gjester, og denne underholdningen nådde nye høyder da Karina litt senere gjorde nyaktig det samme, med samme fantastiske resultat, til hennes bedre halvdels krampe latter. Kort fortalt; vi lærte mye om regn og vinkel på markise den helga, og magemusklene fikk sin del trim.
For ryddighetens skyld vil eg takke Ståle for dette minnet, følg gjerne hans blogg HER!