Er det en ting eg burde ha lært nå etterhvert, må det være at det nytter ikke å sende mannfolk på handling. Eg har vært i noen forhold, og har gått på samme smell en del ganger. Men når Doc melder seg frivillig til å ta på seg denne HER og troppe opp på eneste samlingssted midt i en pandemi, nemlig kolonialen, da er eg bare glad eg slipper.
Hadde skrevet ei halvlang handleliste som eg egentlig skulle dra nytte av i morgen, og du vet, når du skriver lister for deg selv, da er de som oftest forståelig bare for deg selv. Men når den lista plutselig skal i henda på en mann, da må den modifiseres kraftig med utdypende forklaringer. Eg brukte gode 15 min på å legge inn forklaringer, og skreiv til og med leverandør på enkelte poster.
Øverst på lista sto det «LES LISTA NØYE», ja med store bokstaver i håp om at han skulle klare dette. Han har jo tross alt kommet hjem med mye rart tidligere, til og med udefinerbare varer. Sendte han denne lista i det han dro fra gardsplassen, og trodde at dette skulle være idiotsikkert.
Da han kom hjem med med posene var eg like spent som en snørrete russ etter en koronatest. Doc plasserte varene på kjøkkenbenken så eg kunne rydde det. Med nervene i høyspenn, og dragen rett under huden, begynte eg å sette varene på plass, noe forundret over at det meste var riktig.
Det var faktisk imponerende dette her, bare alt for lite fløte og bacon, og en godt overmoden søtpaprika. Ang fløten var det nok en skivebom fra min side da eg ikke hadde skrevet noe om mengde, og baconet var riktig nok rett leverandør, og det var eneste pakken. Joda, eg ser den, er nok ikke enkelt for Doc å vite hvilke middagsplaner eg har oppi mitt hode, så det sier vel bare at eg enda har forbedringspotensiale på kommunikasjon. Greit, tar det på mi kappe!
