Happy humpday! Over den verste kneika, halvveis fra helg og halvveis til helg. Selv med 50% jobbing akkurat nå er helga verdt å glede seg til, for nå skjer det endelig noe! Jobben gikk så som så, rastløs kasta eg sekundene til sides. Dro rett hjem etter jobben, hvor vi nytte en bedre lunsj. Nudler med ketsjup til Doc, nudler med dressing til meg.
Videre skjedde det fint lite frem til middag, eg tok noen omganger på spøtet, og er fornøyd så langt. Du for en mestringsfølelse det gir å strikke. Kjolen eg strikker skal i teorien bli sånn HER fasong, bare i mye tjukkere tråd og andre farger.
Middagen ble fiskegrateng, det er undervurdert det! Like etter kom plutselig en fremmed bobil på tunet! Tassen hadde ikke engang reagert på lyden, og da vi gikk ut brydde ikke Tassen seg noe om den bobilen. Han som pleier bjeffe på alle biler, det var da underlig. Det var først da døra åpna seg at han fikk totalt raptus, det var jo mamma og pappa! To av favorittmenneskene til Tassen!
De har bobilen sin på verksted og har dermed leiebil. Ikke rart Tassen ga blanke, han kjente selvsagt ikke igjen leiebilen. Han vet godt hvordan bobilen deres både ser ut og høres ut, så det forklarer den saken. Leiebilen var unektelig flott da, nesten så vi ble frista til å kjøpe ny bil, men vi er nok litt for glad i den gode gamle. Er uten tvil trofast!
Det hele ble så trivelig at dietten vår sprakk litt, men det er jo klart at det måtte bare skje. En pose chips ble hederlig delt i stua, og skravla gikk. Alltid litt å ta igjen når de 54 milene blir korta ned til fire meter, og vi kan tilbringe noen dager sammen. Det kommer også flere til helga, for nå er det er første Halloweenfesten her siden før pandemien!
