Energibombe i dag!

Hadde virkelig lyst å kverke vekkerklokka i morges, helt til eg kom på hva en ny tlf koster. Det var ikke store håpet, men med rå makt fikk eg etter seks runder slumring slått opp øynene. Trøtte trøttesen var oppe på føttene. Var sikker på at denne dagen skulle bli helt totalt mislykka, men dro avsted til jobben hvor eg fylte kaffekoppen for så å fylle det i meg. Da begynte det å skje ting, eg kvikna til og hadde plutselig energi.

Mens eg venter på mammas fårerull spiser eg ribberull!

Vel hjemme hadde eg utrolig nok mer å gi, og satte på ei maskin med klær. Doc hadde middagen klar og serverte meg ei herlig juleribbe med knasende sprø svor og en fantastisk saus til potetene. Du hendelse så godt! I frykt for å dette i do etter et sånt herremåltid måtte eg bare reise meg og gjøre noe. Visste eg måtte henge opp klær seinere, og måtte holde meg gående i frykt for at energien og viljen skulle avta.

Dask 18 mnd. Første tegn på at eg ikke skal ha kids.

Mens Doc dreiv ute i garasjen og lagde nytt bikkjebur begynte eg så smått litt rydding inne. Ja, det var den kommoden eg begynte å tømme for noen uker siden da, hadde rukket to av seks skuffer tidligere, og var nok mer skuffa over meg selv. Nå skulle resten til pers, og ja, mye skulle faktisk til pers, for det ble tre stappa poser med søppel. Makan til skrot man samler på!

Flere som har samme boka med barndomsminner?

Seks skuffer er blitt redusert til ei, og underveis fikk eg meg en god latter da eg kom over alle fotoalbumene mine. Med litt melankolsk halvlatter ble eg sittende og stirre i «Mine første år». Kanskje det var mine beste år, uten et snev av bekymringer. Hvem andre har sånn bok? Utrolig artig å se bilde av meg på 18 mnd som kjører over ei dukke med vogna mi. Det var nok tidlig avgjort at barn ikke lå for meg, ja. Og brått kom eg på klesvasken. Etter den var kommet på stativet smurte eg meg ei skive med ribberull og fant frem spøtet. Nå var sofaen fortjent, dagens energi må ha kommet av gårsdagens søvn!

 

Snap / Insta

Dette provoserer mange

Formen er fortsatt på stedet hvil, har stagnert litt, men det er helt vanlig før bedring. På jobben hadde eg ca like mye startvansker som en kald 240 fra 70 tallet midtvinters, men så fort eg kom i gang gikk det unna. Med kaffekoppen fylt og to pizzastykker fra i går gikk det som smurt. Eller det vil si, leddene mine kunne trengt smurning, men sånn billedlig sett, det gikk helt greit på jobb.

Endelig er den her!!!

Fikk forresten en mld fra daglig leder på Meny Romerikssenteret i dag, de hadde en kasse julebrus med mitt navn bak på lageret. Da snakker vi service! Eg bestilte julebrus i forrige uke, og fikk da beskjed om å bare komme innom denne uka. Og så får eg den mld, det er god service det!

Hvorfor eg bestiller julebrus? Du har kanskje fått med deg at eg er vestlending? Jepp, der finnes det et rødt gull som vekker minner om en lykkelig barndom. En juletradisjon hvor eg og søstrene mine satt under dyna i kjellerstua. På TV surra Disneys julemorgen og askepott, mens vi drakk julebrus vi hadde lurt unna fra lageret til muttern. Lerum julebrus. Fortsatt den dag i dag er eg tilbake i kjellerstua bare eg kjenner lukta av den julebrusen.

Det røde gullet!

Nei, det er ikke for tidlig, det er bare tre mnd i året at det røde gullet er for salg, og nei, det er aldeles ikke feil med rød julebrus. Klarte å provosere et par stk i sta da eg delte den på snap og insta, litt morsomt egentlig at folk blir så sure av julebrus. De sier det er eventyrbrus. Hva så? Bedre enn champagnebrus. Og dessuten, pynter du med brun duk til jul? Er nissedrakta di brun? Brun julestrømpe? Ikke? Nei, for det er rød som er julefargen.

 

@docogdask

Ikke moro å klargjøre bobilen

Hjertelig takk for så mange fint ord og mye omtanke, det gjør godt. Ting har gått greit her i dag, det er egentlig fint at menneske som er mett av dage kan få sovne stilt og fint inn og få sin hvile. Bestemor var jo opptatt av at alle skulle kose seg, så eg er sikker på at hun fortsetter å kose seg der hun er nå. Kanskje hun til og med møter noen kjente og kjære hun ikke har sett på lenge?

Begravelsen er på tirsdag alt. Vi drar selvsagt hjem for å ønske henne lykke til på reisen, og få være litt med familien, hvilket er godt i sånne tider. Det blir litt travelt, men det fikser vi. Bobilen skal på EU kontroll mandag, og vi drar like etterpå. Doc har stått på og fått bilen klar, og i dag har vi vaska den både utvendig og innvendig. Eg skulle egentlig dra og kjøpe DENNE i dag til begravelsen, men rakk det ikke, så eg må finne noe i skapet.

Tok litt lenger tid i dag enn vanligvis.

Vanligvis er det kjempemoro å vaske og klargjøre bobilen for tur, men i dag sleit eg litt. Er veldig frynsete, så eg føler meg sliten, og tårene ligger helt klart lettere. Når man klargjør bobilen for å dra i begravelse til noen som har betydd enormt mye i livet, da er det ikke mye moro.

Da eg bytta sengetøy kom tårene igjen. Hver gang eg som barn var på overnatting hos bestemor pleide eg å vekke henne med et kyss i panna. Det nyvaska sengetøyet i bobilen lukta akkurat som senga hennes på hytta.

Bestemor og besteHarry kom i bryllupet vårt sammen med onkelen min i bobilen hans, og det ble eg også sittende å minnes. Bestemor hadde kosa seg så mye i den, og skrøyt over hvor smart det var med bobil. Hun var overraska over hvor lettvint alt var, og ikke minst praktisk. Der har hun helt rett.

Glad for all tiden eg fikk med superbestemor.

Da eg tørka av TV i bilen kom eg på den gang hun skulle lure folk med at vi hadde møtt kjendiser. Eg måtte sitte fremfor TV så hun kunne ta bilde av meg og de som var på TV, du kan jo tenke deg hvor mange som beit på det med de svære pikslene på 90 tallet! Men vi lo likevel. Ble alltid mye latter når vi møttes, både som barn og voksen. Ja, det er mange minner, men absolutt bare positive, morsomme og gode sådan.

 

@docogdask

Beste minner fra bryllupet!

Dette hadde vel kanskje ingen av oss sett for seg, ikke familien heller til å begynne med! Men vi har altså vært gift i fem år i dag. Både Doc og meg hadde sterke meninger om hva vi ville, i utgangspunktet hver for oss. Verken Doc eller meg skulle noen gang inngå noe ekteskap. Rart hva tilfeldighetene klarer å få til gitt, her er vi fem år etter, fortsatt lykkelig gift. Her har vi samla noen morsomme, fine og spesielle minner fra bryllupet.

Vi gifta oss i boots ja, og kjolen min var skreddersydd i USA, i Realtree snow camo.

Vi ble et par våren 2014, (lang historie i en setning) etter et brannsår og ei flaske Jack. Da Doc fortalte til sin mor en gang i 2014 at han skulle gifte seg, svarte hun «Vi får nå se da». Da eg fortalte det til min mor var svaret «Er det han der Ola Doc?». Etter hvert begynte de jo å få troen på oss, og bryllup ble det i 2015, et stilfullt flott cowboybryllup på Nes kirkeruiner.

To av mine fine tantebarn stilte opp som brudepike og brudesvenn, og pappa førte meg til alters

Dagen derpå var nok Doc sliten etter festen. Han skulle takke min far for dagen som hadde vært, og han valgte disse orda «Var artig dette, men neste bryllup blir nok mye mindre». Du kan tro pappa ble lang i maska, men tok raskt spøken til sin nye svigersønn.

Ett av favorittbildene av oss og forloverne våre

Noe av det fineste med hele bryllupsdagen var at Doc si datter, som er bare fem år yngre enn meg, spurte om hun kunne få lov å kalle meg mamma. Joda, hun hadde mer enn smakt på vinen, men eg ble likevel rørt.

Største flausen må vel være at vi begge kom noen minutter for seint fordi vi satt på dass. Eg med crohnsen og han uten galleblære.

Ble mye latter av denne presten!

Det morsomste var uten tvil presten, han var jo reine standup komikeren som tulla og vitsa gjennom hele vielsen. Han var en flink prest som følger tida og tilpasser seg sitt publikum, og så spilte han trekkspill, djevelens instrument som han kalte det.

Det beste var jo at vi ga hverandres ja. Og da sa presten «Nå kan dere kline!», og det gjorde jo vi, så presten måtte avbryte oss, «Ja det holder nå, dere får spare litt til i kveld da!»

Fantastisk kake!

Og bryllupskaka da, den var jo helt i vår gate, skikkelig flott, og med baileysfyll. Der var det til og med tatt med at eg satt meg fast med gamle Forden, og at vi elska bygdelivet. Helt topp.

Bryllupsreisen var tre uker i USA, vi besøkte seks stater, og ble kjent med mange lokale bygdefolk. Kjørte rundt i sørstatene og opplevde alt fra litt småskumle ting, til det å leve luksus på Hilton Hotel. Countryfestival i Nashville, VIP omvisning på Jack Daniels Destillery, og Graceland var noen av tingene vi opplevde.

Elsker deg fortsatt Doc!

Til slutt vil eg bare si at eg fortsatt elsker deg Doc, like mye som da, om ikke mer. Du er det rareste, morsomste og ikke minst det beste som kunne skjedd meg. Selv om vi er litt uenige av og til, så er vi nok likevel mer enige enn de fleste andre par. Og en bedre svigerfamilie må man leite lenge etter, der har eg følt meg velkommen fra første dag. Glad i dere hele gjengen!

 

Bryllupsbildene er tatt av

Fotograf Monica Nysveen.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top