Å leve med tabubelagt kronisk sykdom

Fikk spørsmål en dag om eg kunne fortelle litt mer om kosthold og bekymringer rundt crohns sykdom. I dag har eg vært på sykehuset og fått påfyll av biologisk medisin igjen, så da tenker eg det passer å svare litt mer på dette. Medisinen får eg intravenøst hver sjette uke og heter infleximab, og er helt uten bivirkninger. I ett år måtte eg i tillegg ta 20 mg cellegift hver uke, dette for å bryte ned immunforsvaret akkurat nok til at infleximab skulle få virkning. Er heldigvis ferdig med cellegiften!

Påfyll av energi, arbeidslyst og livsnytelse!

Det viktigste man bør vite om man selv har Morbus Crohn, eller kjenner noen som har det, er at sykdommen treffer på mange forskjellige måter, og det er veldig individuelt fra person til person. Crohns er altså kronisk betennelse som kan oppstå alle steder i fordøyelsen, det kan være alt munn og endetarm. Mange ser på dette som en tabubelagt sykdom, fordi den går ut over fordøyelse og avføring. Selv har har eg slitt mest med betennelse i tykktarm, tynntarm og magesekk, men har også innimellom betennelse i spiserør og munnhule. Da får eg gjerne dårlig ånde, og da hjelper ikke verken tannpuss eller munnskyll, beklager for det… Eg kommer nok aldri til å bli helt kvitt betennelsen, men det kan holdes i sjakk med riktig medisin og kosthold.

Dette med medisin og kosthold er jo også veldig individuelt da. Alle reagerer individuelt på de forskjellige medisinene. Eg brukte et halvt år på å prøve meg frem med diverse mat og drikke. Det eg har kommet frem til som eg vet eg blir dårlig av er de fleste typer løk (purre, vårløk og gressløk går bra) og chili, rein kaffe (funker med baileys i), fruktkjøttet i sitrusfrukt, rødvin (ok med ett lite glass), reint brennevin (no shit), rå brokkoli, for grovt brød, salte nøtter og potetgull med mye krydder. Det er flere ting eg reagerer på, men ikke som eg blir like dårlig av. Og all den feite sterke kosten i jula kan bli litt i meste laget, men eg prøver å variere litt med lettere kost innimellom.

Det vondeste med hele sykdommen må være å rive av disse plastrene!

Helsemessig er eg vel en av de heldige blant crohnspasienter, for eg klarer å gå i full jobb. Litt magesmerter og gjerne noen fler doturer enn de uten crohns, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Er så heldig å ha god kommunikasjon med sjefen, og hun har forståelse, så de dagene eg ikke er i toppform tar eg det pent på jobb. Eg får tilrettelagt arbeid når eg trenger det, fikk velge vernesko selv, og har en krakk tilgjengelig så eg kan sitte å jobbe på lageret. Det er fint å kunne gå på jobb selv om formen er helt rævva, uten at noen maser om effektivitet.

På generell basis har eg lite bekymringer når det gjelder crohns, men når sykdommen er så pass individuell som den er, og varierer så mye som den gjør, så kan det gå veldig opp og ned, og noen er gjerne sengeliggende mye av tiden. For meg er sommeren hard, mye varme over lenger tid gir magetrøbbel. Og veldig skiftende vær kan forstyrre systemet, så nå har eg hatt litt mageknip i det siste. Det verste med oppbluss er at kroppen ikke alltid får nok næring, man blir kontinuerlig dritetrengt for å si det rett ut, og det går videre utover ledd og muskler. Da blir det jo mye avslapping på fritiden, men det er helt greit, eg har selv valgt mine prioriteringer. Eg vil jobbe fullt, for uten jobben tror eg psyken også ville fått en knekk, og så er eg livredd for å havne i NAV sitt system da.

Halloweenknep fra uventa hold!

God kveld i stua! I dag er dagen mange barn har venta på og mange voksne har grua seg til. Dagen som mange syter og klager på, fordi den er en importert tradisjon. Vel, julefeiring er importert fra Israel. Bilen din er importert, klærne dine er høyst sannsynlig importert, ølet du drikker er importert, og om du ikke støtter norske bønder er jaggu maten din også importert. Så hva klager du egentlig på? Dette er ene og alene litt enkel moro, og det er helt opp til deg selv hvor mye du legger ut på det. Det trenger ikke være mer enn litt dasspapir til ca 2 kr og en gammel øyenskygge, så er du klar.

Dette ble min Halloween i år


Eg hadde store planer om å sminke meg litt kult i dag, det kunne blitt moro både til insta, og til å skremme unger som banker på. Men etter å ha tenkt meg litt om gadd eg ikke gjøre noe stort utav det. Det er aldri noen unger som går «knask eller knep» på Lundsletta, de gidder ikke fordi det er langt mellom husene og de må gå mye. Dessuten har kroppen min hata meg i hele dag, med mageknip fra en annen dimensjon og vonde ledd. Det må jo bare være et Halloweenknep fra kroppen, for eg har vært ganske bra inntil i dag.

Grei nok avslutning på kvelden


Med nok en dotur bestemte eg meg for å gjøre det enkelt, overdrevet sota øyner og litt dasspapir gjorde susen. Samtidig fikk eg gitt litt uttrykk for hva medisinene gjør med meg, føler de bryter meg litt ned nå. Kan ikke huske å ha vært så slapp og sliten noen gang før, alt er et ork. Det går også ut over humøret, eg er mer lei og gretten, og det skremmer meg. Eg pleier jo ikke være sånn? Vel vel, med dette «kostyme» ble i alle fall bikkja litt redd, så da kan eg ligge meg på sofaen med mye knask til overs. Doc? Han rista bare på hode og flirte av dasspapiret. Forståelig.

Snap / Insta

Til legen med hjertetrøbbel

Siden mange spør om sykdommen min og hvordan det går med meg, er det vel på tide med en liten oppdatering på det. Eg fikk jo diagnosen Morbus Crohn sykdom (forkortes crohns) høsten 2017, hvor det er betennelse i fordøyelsessystemet, og nei, det er ikke tabu. Med crohns kan man altså få betennelse hvor som helst fra «nebbet» til «nugattistjerna», men hos meg er det hovedsaklig tykktarm, tynntarm og magesekk som har fått det verste. Har også tidligere hatt utbrudd i spiserør og munn.

Arkivfoto – fra tidligere undersøkelse

Nå har eg snart gått på biologisk medisin i ett år, og det har fungert veldig greit. Infleksimab får eg hver sjette uke, og eg må ta cellegift en gang i uka for å gi rom til at infleksimab kan virke, i tillegg folsyre for å rydde opp i blodet etter cellegiften. Har kunnet jobbe 100% mesteparten av tida nå, og klart å fungere noenlunde i hverdagen. Det er likevel ikke tvil om at sykdommen fortsatt er der, dette er jo kronisk, og man blir ikke helt frisk når man først har fått crohns. Det vil alltid gå litt opp og ned, alt fra humør, været, mat, sosialt samvær, osv spiller inn på betennelsen.

I det siste har det blitt verre igjen, enda vi har tatt det rolig og ikke vært på fest på en mnd. Eg er tilbake til mye tretthet og smerter, samt hatt en veldig ujevn hjerterytme i over ei uke. Var på legekontoret i dag for å ta de vanlige blodprøvene, ja de som eg tar annenhver uke for å holde øye med kroppen siden eg får cellegift. Der snakka vi også litt om hjerterytmen min, men siden de hadde fullt opp fikk eg time i morgen. Må si det er litt skremmende når det plutselig er full galopp i bringa, og kaldsvetten renner, da er det nok smart å sjekke det.

Nå behøver det jo ikke å være noe skummelt da, det har vel mest sannsynlig en logisk forklaring, kanskje en bivirkning på medisinene. Men det finner vi ut av i morgen. Ellers er det på an igjen med smerter og kramper i mage og bringe, det skjer hver gang eg spiser. Så mulig medisinene ikke når formålet sitt lenger. Vi har som sagt holdt oss unna fest en god stund, så tanken slår meg da, er det for lite sosialt liv for tida? Kanskje eg rett og slett bare trenger ei rotbløyte med mange venner? Får se hva doktormannen kommer frem til i morgen, det kommer sikkert ut på snap og insta fortløpende!

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top